Franske myndigheter har av sikkerhetshensyn stoppet den planlagte kjempemarsjen 29. november. Det gjelder også den avsluttende marsjen 12. desember etter at klimaforhandlingene er over. Samtidig har de gjort det klart at de vil tillate det som er kalt «People’s Climate Summit» og «Global Village», og som arrangeres 5-6. desember. Det norske KLIMATOGET fra Oslo 3. desember vil derfor gå som planlagt. Mer enn hundre er påmeldt, unge og eldre. – Selvsagt vil alle Paris-farerne være preget av det som har skjedd, sier Linda Parr fra arrangørene. Nå reiser vi ikke bare til et Folkets Klimatoppmøte, men til et Folkets Fredsmøte.
Riktig å reise
Som alle skjønner, har vi vært i tvil om hva som er rett å gjøre. Men med de opplysningene vi nå har fra norske og franske myndigheter, mener vi det er både forsvarlig og riktig å gjennomføre klimatog-prosjektet og fellesreisen til klimaforhandlingene som planlagt.
Vi har for sikkerhets skyld vært i kontakt med Utenriksdepartementet, som ikke frarår reiser til Frankrike og Paris. Både tog og fly går som normalt, selv om det blir ekstra sikkerhetskontroll ved ankomsten på togstasjonen i Paris.
Ikke minst er det viktig for oss at CoaltionClimat21 ønsker å gjennomføre så mye av programmet i Paris som mulig. Detaljene må vi komme tilbake til, sier Linda Parr. Men når det gjelder People’s Climate Summit og Global Village har vi som kommer fra Norge tilbudt oss å være vertskap for tre aktiviteter: En paneldiskusjon om viktigheten av å bygge allianser, et møte med den norske forhandlingsdelegasjonen med presentasjon av krav fra Miljøagentene, og en gateparade med sanger og stunt om den arktiske iskanten.
Brev til delegatene
Besteforeldreorganisasjonen har underskrevet på et brev til delegatene ved klimatoppmøtet fra organisasjoner over hele verden. De blir bedt om å vise sant lederskap og gjøre alt som er mulig for å bidra til enighet om en ambisiøs, juridisk bindende avtale som vil begrense den globale oppvarmingen til maksimum 1,5 C°.
I brevet understrekes at Kyoto-avtalen var et første positivt skritt for å oppnå forpliktende klimamål for en del utviklede land. Men tidshorisonten var for kort og avtalens integritet ble svekket og undergravd av mangelfulle regler for handel med klimakvoter.
Den nye Paris-traktaten må være en robust, rettferdig avtale og vi må ikke få en situasjon der vi i siste øyeblikk ender opp med ulne kompromisser og avtaler på bakrommet.
5-årige satsingsperioder for klimatiltak er nødvendig. De nasjonale bidragene må regelmessig revideres for å unngå at ambisjonsnivået for 2030 blir liggende for lavt. Det trengs virkemidler som kan tvinge landene til om nødvendig å øke ambisjonsnivået .
Paris-avtalen må være rettighetsbasert og sikte mot full dekarbonisering innen 2050. Ingen land skal kunne kjøpe seg ut av sine forpliktelser. Rike land må bidra i kampen mot klimaendringer ved innenlandske klimatiltak. Samtidig må det sørges for tilstrekkelig økonomisk støtte for å hjelpe fattige land.