Det nye grepet under COP 21 i Paris er at hvert enkelt land fremmer planer som passer dem. Det er bemerkelsesverdig og gledelig at en rekke land satser på skogtiltak som en vesentlig del av sine planer, skriver Johan C. Løken, tidligere landbruksminister (H) og nå styreleder i Det norske Skogselskap. Kina har tidligere vist stor evne til å gjennomføre skogreisingsplaner og økte sitt skogareal med nær 50 millioner hektar fra 1990 til 2010. Fram til 2030 skal de binde 5 milliarder tonn karbondioksid. Det krever ny skog på ytterligere 50 til 100 millioner hektar. India har en tilsvarende ambisjon om å binde vel halvparten så mye.
Før bøndene startet å dyrke jorda dekket skogen om lag halvparten av jordas landareal, nå er denne andelen halvert. Det foreligger gode analyser som viser at skogen igjen bør øke sterkt fra å utgjøre om lag en fjerdedel av jordas landareal.
Den første landbruksrevolusjonen
Menneskeheten kom ut av skogen og ble bønder. De lærte seg å dyrke korn. Vi har pålitelig kunnskap om at det skjedde for om lag 10 000 år siden. Stammene i regnskogen lever på samme måte i dag – av det de kan høste uten å dyrke – som for 10 000 år siden. Deres levesett gir en enestående allsidig planteproduksjon og full behovsdekning gjennom jakt og fiske.
Etableringen av jordbruks- og husdyrsamfunnene gikk utvilsomt sterkt utover skogen gjennom avskoging og rovhogst. Bondesamfunnets levemåte ga grunnlag for en viss befolkningsvekst, men var i mange sammenhenger relativt stabilt i årtusener, inntil den industrielle revolusjon.
Den andre landbruksrevolusjonen
For mindre enn tre århundrer siden inntrådte et dramatisk skifte. Det vi omtaler som den industrielle revolusjon utløste en produktivitetsvekst ingen kunne forestille seg. Vi kan like gjerne kalle det den andre landbruksrevolusjonen.
Denne produktivitetsveksten pågår fortsatt. I det gamle bondesamfunnet gikk ni av ti dagsverk med til å skaffe maten. Nå gir de mest produktive økonomiene overproduksjon av mat selv om bare ett av hundre dagsverk er engasjert i primærproduksjonen. Dette ga gevinster i vår del av verden ingen kunne forestille seg:
- Levealderen ble tredoblet
- Levestandarden ble tidoblet
Denne velstandsveksten ga også en tidobling av verdens folketall.
Den tredje grønne bølgen
Det gamle bondesamfunnet var fornybart. Karbonkretsløpet var i balanse. Med kombinasjonen av ny teknologi og naturens produksjonsmuligheter kan vi skape ny balanse. I denne nye situasjonen blir skogen løsningen. Den har helt enestående egenskaper. Vi vil kunne komme til å omtale denne tredje bølgen slik:
- Menneskeheten vender seg mot skogen. Ettertiden vil beskrive dette som den tredje landbruksrevolusjonen hvor vi på en måte vendte tilbake til skogen.
En virkning av dette grønne skiftet er at jordbruk og skogbruk vil flyte sammen i den forstand at dyrknings- og høstingsteknologiene får felles trekk, samtidig som foredlingssystemet for mat, fiber, energi og andre råvarer vil bli mer sammenfallende. Vi kombinerer et karbonkretsløp i balanse og en levestandard og livsstil tilsvarende som det de best stilte har.
Klimakrisen driver bioøkonomien
Den sterke driveren til det grønne skiftet er klimapolitikken. Den kan forstås som en ny samlet forvaltning av de ulike karbonlagrene og kretsløpet mellom disse. Behovet for klimapolitikk springer ut av en ubalanse, fordi frigjøringen av karbondioksid som følge av at vi nyttiggjør oss energien i fossile ressurser ikke er balansert av en tilsvarende binding og lagring av karbondioksid.
Gjennom fotosyntesen forener plantelivet energien i sollyset, karbondioksid og mineraler til organisk materiale. Det er dette vi nyttiggjør oss som grunnlaget for matvaresystemet og i skogen. Mens jordbruksvekstene er ettårige planter, og vi er avhengige av å nyttiggjøre dem løpende, er trærne i skogen mer varige og lagringsdyktige. Skogen fanger og lagrer karbondioksid, og dette grønne karbonet kan erstatte det sorte. Slik redder biosfæren atmosfæren.
Hør på IPCC – bli karbonnegative!
FN´s klimapanel anbefaler sterkt løsninger der skogens evne til å ta karbondioksid direkte ut av lufta utnyttes. Budskapet er særdeles tydelig:
”Utslipp nær null eller under null i 2100 innebærer at vi må fjerne CO2 fra atmosfæren, såkalte negative utslipp. De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO2 fra atmosfæren, er å produsere energi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-CCS), samt planting av ny skog i stor skala.”
Den mengden karbon som er en del av det globale levende lageret av planter i form av karbondioksid er av samme størrelsesorden som mengden i atmosfæren. Denne formen for karbonfangst er alle andre overlegen. Skog som vokser tar karbondioksid direkte ut av atmosfæren. Gjennom bedre skogforvaltning og skogreising på arealer uten skog kan verden fange og lagre alt det karbonet som truer klimaet.
Den klimapolitiske utfordringen består i at innholdet av karbondioksid i atmosfæren øker med om lag en halv prosent per år. En skogstrategi hvor man globalt øker samlet stående masse av skog med en halv prosent per år vil gi store gevinster. I denne sammenheng er Paris-runden løfterik.
Jordsmonnet kan også benyttes til biologisk lagring. Ved hjelp av nye metoder for trekullproduksjon kan biomassen fra skogen og annet avfall gjøres om til biokull. Dette utgjør et varig biologisk lager som samtidig forbedrer jordsmonnet og har gjødslingseffekt.
Regnskog. Foto: Line Venn, Norsk Skogbruk
Regnskogen – en tidsmaskin – og et forbilde?
I den sterke drivkraften for å redde regnskogen ligger en drøm om å oppleve urtiden. Slik sett er reisene til regnskogen en form for tidsmaskin. Regnskogen framstår som et levende museum og dokumenterer levemåter og kulturer vi i vår del av verden la bak oss gjennom den første landbruksrevolusjonen. Den er et forbilde på fornybar kretsløpsforvaltning. En spennende visjon for bioøkonomi i praksis.
Produktivitetsveksten i den vestlige verdens landbruk – og de nye mulighetene i bioteknologien – gjør det innenfor rekkevidde å la de grønne karbonene, i form av plantevekst, erstatte de sorte i alle sammenhenger. Innlagringen av karbondioksid i det grønne biologiske lageret er en viktig faktor og kan utnyttes som et avgjørende bidrag til balanse i klimagassregnskapet og et evigvarende, fornybart system.
Denne nye visjonen er å ivareta alt vi forbinder med vår tids sivilisasjon og velferd med skogen i ryggen. Dette gir Norge den letteste veien for omstillingen til bioøkonomien. Og det suverent beste bidraget til at vi redder verdens klima. Menneskeheten vender tilbake til skogen.