Gjennom avtalen i Paris er 200 land nå enige om et bærekraftig globalt klimamål: Den globale oppvarmingen skal reduseres ned mot 1,5 grader over førindistriell tid. Om dette lykkes står vi overfor et globalt paradigmeskifte som vil gå raskere enn de fleste klarer å forestille seg, skriver Svein Tveitdal i en kronikk i Fædrelandsvennen. Det gir muligheter for Agder-fylkene og den store kompetansen som finnes i regionen, blant annet innen prosessindustrien, viser han. Men det krever også at viktige regionale aktører innen politikk og utdanning tar signalene og legger om kursen i tide. Her er det fortsatt mye som mangler!
Nye oppgaver for privat og offentlig sektor
Globale klimagassutslipp må reduseres raskt og produksjon av ny fornybar energi og grønne varer og tjenester utvikles i tilsvarende tempo. For Agder innebærer dette store muligheter for verdiskaping. Eksempler er produksjon, lagring og transport av fornybar energi. Produksjon av nødvendige produkter for et grønt globalt skifte som aluminium og silisium. Eksport av teknologi for offshore vind- og bølgekraft. Etablering av grønne datahaller og produksjon av 0-utslippsbygg for å nevne noe. I tillegg til et offensivt næringsliv trenger vi for å lykkes et offentlig Agder som er best i landet på grønne innkjøp, har evne til å redusere klimagassutslippene i takt med Paris-avtalen, og et universitet som er en kunnskapsmotor i det grønne skiftet.
En rask analyse av nøkkelaktører i regionen avslører både styrker og svakheter: Leverandørindustrien på Agder med sine 8000 høykompetente arbeidsplasser har vært regionens flaggskip. Visjonen til NODE-klyngen har vært å bidra til at olje- og gassnæringen på Sørlandet forblir verdensledende uansett konkurranse. Her har de lykkes i bemerkelsesverdig grad. Spørsmålet er om selskapene makter å ta en tilsvarende posisjon i det framvoksende globale energimarkedet der kull, olje og gass erstattes med sol, vind og vann.
Klimapartnere som modell
Faren er tro på fortsatt høy pris på olje og gass, at Paris-avtalen ikke vil påvirke markedet og at alt blir som før. Jeg minner om at rederne på Sørlandet forut for konkursbølgen fortsatte å kjøpe opp seilskip som ble billige når overgangen til dampskip tok av. Prosessindustrien på Agder sysselsetter nærmere 3000 mennesker. Hovedprodukter som silisium og aluminium er helt nødvendige komponenter i utvikling av lavutslippssamfunnet. Norsk prosessindustri har over tid klart å redusere utslippene av klimagasser med 40 %, samtidig som produksjonen har økt. Denne effektiviseringen sammen med tilgang på fornybar energi kan gjøre prosessindustrien på Agder til en vinner i det globale, grønne skiftet. Fornybarindustrien på Agder, med Agder Energi som lokomotiv, er perfekt posisjonert for Paris-avtalens etterspørsel etter akselerert overgang til fornybar energi. Agders vannmagasiner kan fungere som grønt batteri for Europa og skepsis mot lokal vindkraft bør overvinnes da klimaendringer er en større trussel mot naturen enn vindmøller. For å lykkes trenger vi nye strømkabler til Europa.
Klimapartner-nettverket omfatter nesten 50 offentlige og private virksomheter på Agder med over 20.000 ansatte. Medlemmer som har vært med fra starten i 2008 har redusert utslipp av klimagasser med 40 % i snitt og utviklet nye grønne varer og tjenester. Nettverket har blitt en modell for klimaarbeid i andre regioner nasjonalt og internasjonalt.
Fortsatt stort sprik mellom liv og lære
Fylkeskommunene har vedtatt en regionplan for Agder der klima er et hovedsatsingsområde. Under overskriften «høye mål – lave utslipp» skal Agder ha klimahensyn som et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. Her er spriket mellom ord og handling stort. Regionplanens klimadel følges i liten grad opp og gis svært begrensede ressurser. I følge planen skal grønne innkjøp og tilrettelegging for bruk av klimavennlige kjøretøy prioriteres. Nylig vedtak om innkjøp av transporttjenester basert på dieselbusser i Aust-Agder fylkeskommune fører til større utslipp enn nødvendig og gjør busselskapet avhengig av utstyr som representerer fortidas teknologi. Samme fylkeskommune med nye politikere har gått inn for et massivt merkevare-outlet tilknyttet Ikea i Lillesand. Et skoleeksempel på ignorering av bærekraftig areal- og transportplanlegging.
Enkelte kommuner på Agder tar klima på alvor. Kristiansand har i mer enn 25 år vært en av landets ledende miljøkommuner. Kommunen er en «runner up» blant storbyene i Norge, og har potensiale til å bli fornybarbyen i Norge i konkurranse med Bergen og Trondheim. Arendal kommune ble i 2008 landets første kommune med klimanøytral drift og har redusert utslippene av klimagasser fra egen virksomhet med over 75 % i etterkant. Kommunen er klimaleder blant mellomstore kommuner i landet. Dette er gode eksempler, men klima glimrer med sitt fravær på agendaen i de fleste kommunene på Agder.
Universitet i Agder har manglet aktiv klimaledelse. Universitetene i Bergen og Trondheim prioriterer i langt høyere grad klima som overordnet satsningsområde. Som viktig kunnskapsleverandør til det grønne skiftet bør UiA innta en mer aktiv rolle i forskning, undervisning og i grønn drift av universitetet. Ny ledelse bør få dette på plass raskt.
Sterkt politisk mandat nødvendig
For å løfte oss til en vinnerregion i det grønne skiftet tror jeg det er nødvendig at motiverte ledere med beslutningmyndighet i de viktigste bedriftene, næringslivsnettverk, LO, fylkesordførere, ordførere i de største byene og rektor på UiA sitter sammen og formulerer djerve mål som gjennomføres raskt. Dette vil være i Paris-avtalens ånd og til gode for næringsliv og innbyggere i Agder. Tine Sundtoft har etter sin periode som klimaminister og aktiv bidragsyter i Paris den kompetanse og det nettverk som skal til og som vi bør benytte oss av. Hvorfor ikke gi henne et sterkt politisk mandat?
Norsk prosessindustri har over tid klart å redusere utslippene av klimagasser med 40 %, samtidig som produksjonen har økt. Denne effektiviseringen sammen med tilgang på fornybar energi kan gjøre prosessindustrien på Agder til en vinner i det globale, grønne skiftet, skriver Svein Tveitdal. Han er tidligere FN-direktør, initiativtaker til Klimapartnere og aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon.
(først trykt i Fædrelandsvennen 23. januar 2016)