«Klimaskeptikerne» har som hjertesak å motbevise at menneskelig aktivitet har noen som helst innflytelse på klimaet. Hva er det som driver dem? spør professor i sosialantropologi Ole Bjørn Rekdal i en kronikk i Bergens Tidende. «Kanskje er det på tide å kalle en spade for en spade. Når så mange rimelig oppegående og godt utdannede nordmenn nekter å tro på klimaforskernes konklusjoner dreier det seg ikke først og fremst om skepsis, men om feighet. Og det er en feighet av usleste sort siden konsekvensene av den kommer til å ramme uskyldige mennesker som i dag er små barn, eller som enda ikke er født.»
Rekdal kaller klimaendringene en form for kollektiv idioti:
«Berget av kunnskap som tyder på at det er god grunn til å bekymre seg over menneskeskapte klimaendringer bare vokser og vokser, men svært mange lar seg hverken overbevise eller bekymre av hva et formidabelt flertall av verdens klimaforskere prøver å fortelle oss.»
«I en slik situasjon er det ikke det spor pussig at vi blir skremte, og forsøker å beskytte oss ved å stenge fornuften ute på ulike måter. Det tragiske er naturligvis at når mange av oss fortrenger kunnskap om klimaendringer, hensetter vi oss selv og politikerne vi stemmer på til handlingslammelse. Vi steller dermed i stand en omvendt selvoppfyllende profeti.»
«Populistiske politikere og tullebukker fra mørke kriker og kroker som boltrer seg med sine konspirasjonsteorier i avisenes kommentarfelt bekymrer seg nok lite over akkurat dette. De lever i nuet, og fryder seg over likes fra sine likesinnede når de heltemodig hamrer løs på tastaturet og taler selveste Vitenskapen midt imot.»
«Om de skulle få et glimt av den skremmende værhorisonten bak sin egen navle bekymrer det dem nok lite. De vil være trygt død og begravet når det ikke lenger finnes tvil om at de tok feil.»
«Vitenskap handler om grader av usikkerhet og det er naturligvis en mulighet for at et overveldende flertall av verdens klimaforskere tar feil når de mener klimaet på ett eller flere vis er menneskepåvirket. Men det gir skrekkelig dårlige odds å ta sjansen på det. Og det er ren og skjær galskap å gjøre det når potten vi spiller om er så stor som den er.»
Les hele kronikken i Bergens Tidende 8. februar 2016 her:
http://innsikt.bt.no/klimaendringer-en-kollektiv-form-for-idioti
Dette er bra. Vi må tørre å definere hvem som synes det er helt greit å ødelegge verden for kortsiktig profitt.