– Store endringer som har skjedd i verden har alltid virket helt umulige, helt til de plutselig skjer og blir selvfølgelige, sa jussprofessor Beate Sjåfjell i sitt foredrag til de 600 deltakerne på årets «Broen til framtiden» fredag 19. februar. For Brita Helleborg fra Porsgrunn og Besteforeldrenes klimaaksjon i Grenland står dette som en god oppsummering av hele konferansen. – Jeg er jo en fersking som klimaaktivist, og det var en sterk opplevelse å være sammen med så mange andre, i alle aldre, som også leter etter hvilken vei vi skal gå for å få politikerne til å forstå hva som må skje for at vi skal ta vare på vår felles planet, og alle oss som bor her.
Mye ny kunnskap
Det er tredje året på rad at «Broen» blir arrangert på Folkets Hus, som et viktig samarbeidsprosjekt mellom miljøbevegelse, fagbevegelse, kirke og trossamfunn, og med interessante foredragsholdere fra hele verden. Brita Helleborg merket seg spesielt Mark Campanale fra Carbon Tracker som forklarte hvorfor 80 prosent av oljen må bli liggende i bakken, uutnyttet.
– Han tegnet tre bobler der den største er de reservene oljeselskapene regner med å finne i sin nåværende leting, den midterste representerer det som allerede er funnet, og en enda mindre boble den mengden olje vi kan bruke og likevel ha en rimelig sjanse forå holde global oppvarming under to grader. Forsetter vi som nå har vi nådd 2 grader temperaturøkning allerede i 2031, og 3 grader i 2045. Inntrykk gjorde også Sean Sweeney fra Trade Unions for Energy Democracy, som fortalte om hvordan fagforeningene nå redefinerer seg selv og sine oppgaver: «Power to the People. Towards Democratic Control of Electricity generation.» Det skjer en rivende utvikling, og han opplever hvordan fagforeninger over hele verden tar kontakt og ønsker å være en del av en demokratisk klimakamp.
Etter konferansen er jeg glad for at jeg var der, sier Brita. Jeg lærte masse, jeg forstår at det er mange som allerede gjør mye, og at vi alle må gjøre mye mer veldig snart om dette skal gå bra.
– Jeg visste at det finnes klimaflyktninger, og at de fattige rammes først og hardest. Men jeg hadde ingen anelse om det Jan Egeland fortalte om at det er 2-5 ganger så mange klimaflyktninger som det er flyktninger fra krig. Og at mens flyktningene fra krig har flyktningekonvensjonen, så står de som flykter fra menneskeskapte naturkatastrofer nærmest uten rettigheter. Det er jo forferdelig å tenke på, når vi samtidig vet at det er den rike verdens overforbruk som bærer det meste an ansvaret.
Det grønne skiftet
Brita Helleborg var ikke veldig imponert over Erna Solberg som var på konferansen for å få overlevert klimabevegelsens krav til norske myndigheter. – Hun sa som ventet noen fine ord om «det grønne skiftet», samtidig som hun la vekt på at oljen ville være en del av norsk økonomi i mange år framover. På meg virket det ærlig talt ikke som om hun har tatt innover seg klimaalvoret og de globale klimarealitetene, men for det meste lever videre i sin lille norske oljeboble.
– Derimot likte jeg Connie Hedegård, EUs tidligere klimakommisjonær som snakket om «grønn konkurransekraft» og livssyklustenking. Offentlige grønne innkjøp må til, understreket hun. Markedet alene kan ikke klare omstillingen hurtig nok, og vi kan heller ikke vente til EU blir enige. Vi må slutte å fortelle folk hvor dyrt det grønne skiftet blir, det blir mye dyrere å la være, minnet hun om.
Ett eksempel: Høyhastighetstog vil være nedbetalt etter 30 år. Men klimagevinsten vil gå i overskudd i forhold til fly allerede etter 5-7 årI
– La meg legge til at konferansen hadde en veldig bra samtale om Arktis. Og der var det nordlendingen Silje Lundberg, tidligere leder av Natur og Ungdom, som nådde lengst inn i mitt hjerte. Hun sa Arktis er der huset jeg vokste opp i ligger. Vi er mange mennesker som bor der. Arbeidsledigheten i Nord-Norge er nå lavere enn i resten av landet, fordi folk der er mindre oljeavhengige. I Nord-Norge har man levd av naturen og havet i tusener av år, og det kan man fortsette å leve av. Forestillingen om at det er oljen som skal redde oss, er i tillegg til alt annet, fullstendig historieløs.
At Besteforeldrenes klimaaksjon var godt representert på konferansen, kan jeg skrive under på. Det hele ble streamet, og jeg som var syk, kunne følge med på alt sammen. Hver gang kameraet sveipet over deltakerne, dukket det opp røde hatter både her og der. Jeg slutter meg til Britas oppsummering og framhever innlegget til Connie Hedegård som var så tydelig på at vi ikke kan fortsette med «business as usual». Konferansen tydeligjorde behovet for konkret oppfølging av Paris-avtalen.