Man trenger ikke være mange for å gjøre en innsats, tenkte Liv Flåten, Christian Holst og Kristin Tveikra Aarø. Dermed tok de tre med seg plakater og brosjyrer og fant seg en plass i Rortunet kjøpesenter på Slemmestad. – Vi fikk mange hyggelige og interesserte mennesker i tale, forteller de. Ikke minst var ungdom interesserte i budskapet og hvordan vi tenker om generasjonsansvar og rettferdighet for dem som kommer etter oss. Noen klimaskeptikere møtte vi selvfølgelig også, men det tar vi ikke så tungt. Det viktigste er å gjøre flere oppmerksomme på at Besteforeldrenes klimaaksjon finnes, og at det er mulig å bli med.
Det er jo ikke rart at folk blir forvirra når det gjelder klima og klimapolitikk, sier Christian Holt. – I det ene øyeblikket underskriver regjeringa Paris-avtalen om reduksjon av klimagassutslipp og snakker om et grønt skifte. Kort etter godkjenner den samme regjeringa ny letevirksomhet i Barentshavet og signaliserer at det meste skal fortsette som før. Målet fra Paris er at den globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 grader Celsius, og helst bare 1,5 grader. Dette målet gir ikke plass for enda mer olje- og gassutvinning verken i Norge eller andre land. Det fremgår klart av rapportene fra FNs klimapanel, mener vi i Besteforeldreaksjonen.
Som besteforeldre kjemper vi ikke for våre egne interesser. For oss dreier det seg om at våre barn og barnebarn skal få et klima som er levelig. Derfor snakket vi med forbipasserende om Grunnlovens miljøparagraf og barns miljørettigheter, men også og om at hver enkelt av oss kan gjøre en innsats for å redusere utslippene av CO2. Vi oppfordret til å kontakte politikere både lokalt og nasjonalt for å få til omstilling til et fossilfritt samfunn – og til å bli med i Besteforeldrenes Klimaaksjon, selvfølgelig.
Vi har jo mange aktive medlemmer, også mange med kjente navn. Men vi trenger å bli mange flere hvis vi skal bli en politisk kraft å regne med. Så vi får håpe at noen av dem som tok imot vervebrosjyren vår, går hjem og melder seg inn. Men vi tenker også at det å stå på stand er viktig og meningsfylt og positivt uansett. Det handler om å bygge en aktiv opinion, spre litt optimisme og vise at det er mulig å gjøre noe. Vi sår noen frø, som kanskje spirer og slår rot på andre måter enn vi tenker oss. Etterpå har vi forresten sendt en liten rapport til Røyken og Hurums avis som vi håper de tar inn.