Norge er den største rølper på CO2-utslipp i Europa, vi slipper ut over ti tonn per person per år og øker utslippene! I verden er det bare land som USA og Australia og noen oljestater som er verre, sier Tore Undeland, professor emeritus ved NTNU og med i Besteforeldreaksjonen. Som fast sommergjest på Sørlandet ergrer han seg over Agderposten, som er blitt et slags husorgan for klimafornektere som ikke vil godta fakta og ikke forstå hva det dreier seg om. – Det er jo ren fantasi det de kommer med. Men de skaper forvirring, og det er alvorlig. Derfor er det nødvendig at vi som forskere tar til motmæle av og til – og driver litt folkeopplysning.
Mot forvirringen
– Global oppvarming er en stor trussel for jorden, også for Norge, sier Undeland. Den må tas på største alvor. Bakgrunnen for debatten er alle fysikkbaserte faktaene som ikke kan fornektes. Og kostnadene for å reparere skadene, som hvordan skal vi håndtere 7 meter stigning av havet om noen hundre år når Grønlandsisen har smeltet om vi fortsetter med dagens trend i CO2-utslipp. I følge Aftenposten Innsikt november 2015 får jorden i 2050 200 millioner klimaflyktninger, dette ifølge prognoser fra FN og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon. Vi må erkjenne at forebygging av klimaskadene koster, men at det koster mye mer om vi ikke gjør noe.
Når det gjelder Agderposten er den spesiell i denne sammenheng, ved at den slipper til klimafornekterne i så stor grad. Den har også på lederplass gitt støtte til Stein Bergsmark som for tida er en av de mest aktive av disse folka. Men det er mange andre som også har sine svin på skogen og bidrar til forvirringen, mener Tore Undeland. Han viser til det ofte brukte argumentet om at Norge er så lite at våre utslipp ikke betyr noe. – Tenk om jorda ble delt inn i 1400 regioner med fem millioner innbyggere hver, da ville hver region ifølge dem kunne slippe ut ubegrenset med CO2. Slik kan vi ikke holde på, tvert imot må vi gjøre det som står i vår makt for å bli et mer framtidsrettet land og bidra med det vi kan.
CO2-utslipp i millioner tonn for verdens ulike regioner fra 1965 til 2015. Kilde: BP Global
Stein Bergsmark kjører mot fartsretningen på E18 og hevder, selv uten gyldig førerkort, at det er alle de andre som tar feil.
Bergsmark har ikke sertifikat på miljøkunnskap, han har ikke en eneste klimapublikasjon i anerkjente klimatidsskrifter eller – konferanser – men har mange spissformulerte debattinnlegg, som går hardt imot de seriøse klimaspesialistene.
Spesialistene på klima blir mer og mer samkjørte ettersom modeller blir utviklet og målinger bekrefter modellene. Men Bergsmark står standhaftig på sine gale og foreldede meninger.
I motsetning til Besteforeldrenes Klimaaksjon vil ikke Bergsmark bruke penger på forebygging for senere å spare penger på reparasjon av klimaskader. På Arendalsuka blir det mange kunnskapsbaserte klimadiskusjoner.
CO2 er en livsnødvendig gass, som inngår i det evigvarende karbonkretsløpet. Brenning av kull, olje og gass er viktig for vår levestandard og gir over 80 prosent av energien vi bruker i verden.
Men utslipp av CO2 fra brenning av kull, olje og gass gir ubalanse i CO2-innholdet i atmosfæren, det har hittil steget med 40 prosent. Nå er det opp imot fem tonn CO2-gass pr globale innbygger pr år (se figuren).
Når drivhuseffekten til CO2 holder jord-overflaten levelig når det er ca minus 50 grader i normal flyhøyde, er det lett å akseptere at det store utslippet gir en og etter hvert destruktive 2–4 grader global temperaturøkning på jordoverflaten. Det er som å sitte i en bil i solsteken med åpne vinduer, og så lukke vinduene sakte.
For 200 år siden var det noen store vulkanutbrudd med tilhørende skygge for solen. De medførte at den globale temperaturen sank ca en grad, noe som resulterte i hungersnød.
Ekspertene og derved også vi som baserer oss på kunnskap, FN, EU og USA med NASA og MIT, er enige at vi må forhindre en temperaturstigning på mer enn to grader. Også det vil gi uår og ifølge FN 200 millioner klimaflyktninger i 2050, og vi balanserer på stram line. Verden jublet over klimaavtalen i Paris. Norge har sluttet seg til EUs klimamål for 2030.
Havet stiger når isbreer smelter, ikke minst på Grønland, og havet utvider seg når det blir varmere. Det er patetisk når Bergsmark skriver 27. juli, at smeltingen på Grønland vil gå meget langsomt.
Fakta er at minkingen av isvolumet på Grønland er fordoblet siden 2009, og er tre ganger så rask nå som for fem år siden. Havstigningen vil være sju meter når all isen på Grønland er smeltet. Selv i Norge vil dette ramme byer og veier, mens rev og mus må finne nye huler lenger inn på land. Andre land, som Bangladesh, vil rammes dramatisk.
Gasskraft gir 0,3 kg CO2 utslipp pr kWh, kullkraft 1 kg. Dette fordi gass slipper ut mindre CO2, har mer energiinnhold enn kull og omformingen til elektrisitet går med mye større virkningsgrad. Kullkraft er billig og brukes overalt i verden.
Statoil hevder som kjent at overgang fra kullkraft til gasskraft vil redusere CO2-utslippet markert. Enda mindre blir det med fornybar energi, tilnærmet null.
Hver oljeplattform bruker elektrisitet omtrent som en middels by. I dag produseres elektrisiteten på de fleste med like dårlige CO2-utslipp som kullkraft. Noen plattformer får fornybar vannkraft fra land, teknologien er kjent og har null CO2-utslipp.
Oljeutvinningen står for 25 prosent av det norske CO2-utslippet. Her er mye å hente.
Stern Review er en rapport på over 700 sider av anerkjente engelske økonomer, og bare sammendraget er på over 100 sider.
De analyserer økonomien ved klimautviklingen og konkluderer med at det koster opp til ti ganger mer å reparere klimaskadene enn å forebygge. Vi kan ikke lenger nyte før vi yter.
Norge gjør mye for klimaet. Byggingen av store vindparker på Fosen gir nok strøm til over to millioner elbiler. Støtten vår til elbiler er unik i verden.
Vi er i ferd med å avslutte et forskningsprosjekt på vindkraft med budsjett på 320 millioner og 40 dr-grader, og vi starter opp et tilsvarende prosjekt på nye elnett, tilpasset datastyring, energisparing og lokal (vind og sol) elgenerering.
Professor Ole-Morten Midtgård (før UiA, nå NTNU) leder den viktige teknologidelen.
ENOVA gir tilskudd til gode tiltak for energisparing. Støtte til å bevare regnskogen er flott, men det er vel så effektivt med skog på all jord i Norge, som ikke dyrkes.
Skog er genial, for hvert kg kull i trevirket trekkes det ut over tre kg CO2 fra atmosfæren, samtidig som det lagres fornybar energi til senere bruk når oljen tar slutt. Dette er bedre enn CCS, karbonfangst og lagring, som er en vanskelig energikrevende prosess.
Det finnes ingen fabrikker hvor vi kan produsere energi. Energi omformes fra en form til en annen. Fornybar energi er evigvarende og er CO2-fri, og den har solen som utgangspunkt. Vannkraft, vindkraft og kraft fra solceller er de beste fornybare kraftverkene.
I Norge er over halvparten av energibruken basert på evigvarende fornybar vannkraft og vindkraft.
Men siden alle i EU må bidra til redusert avhengighet av fossil energi, er det vedtatt at alle EU-land skal øke fornybarandelen med ca ti prosentpoeng. For Norge er dette enkelt, men for andre land kan det være en stor utfordring å øke fra for eksempel 10 til 20.
Vindkraft og solcellekraft er meget «demokratiske» – det er tilgang over alt i verden. Vind i nord, sol i sør.
I Aftenposten lørdag 30. juli var det en stor artikkel om at selv om oljeprisen er lav, begynner vind- og solkraft å konkurrere med kullkraft også på pris. Dette er takket være at kostbare subsidier i land som Danmark, Tyskland, England, USA, Japan og Kina har bygget opp stor masseproduksjon, som vi andre i fremtiden vil nytte godt av.
Når det gjelder energiressurser kan lille Norges vindkraft på land og offshore teoretisk med full utbygging forsyne Europa med all den elkraft de trenger.
Den ødeleggende CO2-en er menneskeskapt, men kjent teknologi kan redde oss – uten CO2 og med rikelige mengder energi.
Vi kan beholde vår levestandard og tillate at høy energibruk i utviklingslandene, for øvrig hvem skulle nekte det?
Om forfatteren:
Tore Undeland is from 1984 professor in power electronics at Dept of Electric Power Engineering, NTNU, Trondheim, Norway. He is devoted to teaching and is coauthor of the textbook Power Electronics on Wiley & Sons. His research includes new converters for UPS, Induction heating, SMPS, PV and Wind Energy. He has published about 230 papers, on power electronics technologies, on electric propulsion on ships and wind energy.