Norsk Transportplan har som mål at samferdselssektoren skal bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn. Men den lider sterkt under manglende forståelse for hva en utbygging av moderne jernbaneløsninger kan gjøre for dette, sier Thor Bjørlo, kommunikasjonssjef i Norsk Bane, som arbeider for høghastighetstog i Norge. – Når vi i tillegg kan dokumentere at det kommer ut på plussida økonomisk, burde alt ligge til rette for en storstilt satsing.
Smart samferdsel
Besteforeldrenes klimaaksjon er sterkt kritisk til planene i NTP. Nå har vi underskrevet Paris-avtalen og forpliktet oss til store utslippskutt – ikke minst fra samferdselssektoren. Da gir det ingen mening at ambisjonene på vegne av jernbanen som den i særklasse mest klimavennlige transportformen, ikke har en mer framskutt plass, sier styremedlem Finn Bjørnar Lund, som er ansvarlig for høringsuttalelsen fra BKA. – Vi ønsker oss vesentlig mer energisk og modig tenkning på vegne av jernbanens muligheter enn det vi finner i NTP. Bedre jernbanetransport rundt sentrale byområder er vel og bra. Men vi trenger også en gjennomførbar langsiktig plan for moderne fjerntogsatsing, inkludert forlenging av Nord-Norge-banen.
Norsk Bane har arbeidet med prosjektering av det som kan bli et bidrag til å oppfylle klimamålsetningene, styrke distriktsnæringene og skape mange nye, grønne arbeidsplasser. I dag finnes bare én høghastighetsbane i Norge. Det er den 64 km lange banen som paradoksalt nok har som formål å frakte passasjerer til og fra Gardermoen. Ellers er det norske jernbanenettet for det meste bygd for hundre år siden, stort sett utdatert og lite konkurransedyktig for både person- og godstrafikk. – Derfor ser vi at transportørene rømmer fra bane over til vei, på tross av alle fine målsetninger om det motsatte, sier Thor Bjørlo. Nye høghastighetsbaner vil skape en helt annen situasjon. Et godstog vil kunne ta like mye last som 70 trailere.
Mobilisering for nytenking
Vi treffer ham i Bergen, der han har hatt møte med folk fra AUF og er på veg til Klimarådet i Hordaland som også vil høre om smartere transportmuligheter. Mens vi lar oss imponere over de ambisiøse og gryteklare planene – et lyntognett som dekker så å si hele Sør-Norge – slår det oss hvor vanskelig det er å få sentrale planleggere, og politikere, til å tenke nytt. Her er jo alt lagt til rette, økonomien virker bunnsolid, det er bare å forsyne seg og gå i gang med framtidas løsninger!
– Ja, litt rart er det, men det skjer også mye positivt, understreker Bjørlo. – Store deler av kommune-Norge ønsker mer framtidsretta løsninger enn det som ligger i NTP-framlegget som Stortinget skal behandle til neste vår. Fram til da gjelder det å mobilisere bredt. Vi er nødt til å tro på dette, for det er det eneste fornuftige – selv om det kommer i konflikt med økonomiske og andre interesser som i dag er sterkt knytta til fortsatt ensidig satsing på vei- og flytrafikk. Ved å satse på høghastighetstog kan regjeringa vise at de mener alvor når de snakker om omstilling. Det nytter ikke bare å forbedre intercity-forbindelsene rundt Oslo. Beregninger viser at det som gir utslag på utslippsstatistikken, er de lange forbindelsene – fra Oslo til Bergen, Stavanger, Ålesund og Trondheim – og videre til Tromsø.
I dag går det over 60 flyavganger daglig mellom Oslo og Trondheim, 30 mellom Oslo og Ålesund / Molde, og omtrent 160 mellom Oslo og Bergen / Stavanger / Haugesund. Disse flystrekningene er blant de mest trafikkerte i Europa. Utredninger av lyntog-alternativene viser en reisetid på 2-3 timer mellom byene, selv med 8 – 10 stopp underveis. Ved slike reisetider viser all erfaring at folk foretrekker tog fremfor fly.
Nå er det på tide «å stikke spaden i jorda» – Ketil Solvik Olsen !