Barna her i Lindås er opptatt av at vi skal ha et godt miljø og en frisk natur i framtida, sa den lokale miljøagenten Jesper Espeland (12) på møte med 70 skolebarn i folkebiblioteket 6. oktober. Sammen med den yngre broren Oliver hadde han tatt på seg oppgaven med å overrekke en plakat til ordfører Astrid Byrknes, med krav fra Barnas klimapanel til norske politikere. Ordføreren lovte å ta med seg plakaten i møte med kommunestyret og ga uttrykk for at hun var svært imponert over engasjementet blant de unge. De fikk også møte en av veteranene i Miljøagentene i Hordaland, 15 år gamle Jarl-Erik Torghatten fra Askøy.
Arrangementet var ett av flere miljø-møter i biblioteket denne høsten, og bibliotekleder Marit-Gro Berge syntes det var fint å oppleve så mange lydhøre og interesserte barn i møte med Jarl-Erik og hans mor Hege, som er ansatt i Miljøagentene. – Det er jo ikke helt enkelt å presentere dette med global oppvarming på en forståelig måte, og viktigst av alt – på en måte som gir ungene en opplevelse av at det nytter å engasjere seg, og at de selv kan gjøre noe. Det synes jeg de to var flinke til. Kjekt også at ordføreren tok seg tid til å komme, og skryte litt av både barna og biblioteket. Det er jo en av oppgavene våre, dette, å sette aktuelle samfunnsproblemer på dagsorden.
En del av barns rettigheter
Jarl-Erik har vært miljøagent siden han var fem år, og er i ferd med å bli «pensjonert» som han selv sier. Han har lært mye på disse åra, fått nye venner og blant annet opplevd å bli med til Paris i fjor høst, der Barnas klimapanel fikk et møte med FNs klimapanel. – Det var et kjekt møte med greie folk. Mitt inntrykk er at også at vi ble lyttet til når vi kom med tydelige krav fra norske barn. Det var jo vår framtid de satt og forhandlet om!
Litt vanskeligere synes han det er med norske politikere, som han også har møtt i flere ulike sammenhenger. – De synes det er flott med engasjerte barn og vil gjerne bli tatt bilde av sammen med oss. Men jeg er ikke sikker på at de hører på oss, egentlig. Vi vet jo at de har gode mål for politikken sin, det er bare så vanskelig å få dem til å gjøre det som trengs. For eksempel å verne Lofoten mot oljeboring. Hvorfor skjer det ikke?
– Jeg merka meg at du i foredraget ditt snakka mye om rettigheter. At vi er så heldige å bo i et land der barns rett til skolegang, bolig og helse er sikra. Men retten til en bærekraftig framtid er det verre med, er det ikke det du mener?
– Akkurat. Miljørettigheter kan ikke bare være en haug med fine ord, vel? Da blir det jo ikke så mye verd. Hvis vi som nå er barn skal være trygge på framtida vår, og at vi skal unngå de skumleste konsekvensene av den globale oppvarmingen, må politikerne gjøre mye mer enn i dag. De må begynne å høre på oss, og ikke bare gi oss hyggelige klapp på skuldra. For det er også en rett vi har – å bli tatt på alvor når vi engasjerer oss! Vi har faktisk satt oss godt inn i problemene, og vi vet at Norge i dag ikke er i nærheten av det som må til for å redde klimaet. Det opplevde vi forresten også i Paris, at andre ser på Norge som et av de landa som bidrar mest til å skade klimaet på jorda.
Jarl-Erik forteller at Miljøagentene er den eneste organisasjonen i sitt slag i hele verden. Nå vil de prøve å eksportere ideen til andre land. Han ønsker dessuten enda mer samarbeid med Besteforeldrenes klimaaksjon. – Det var utrolig kjekt da dere kom og besøkte oss på landsmøtet vårt på Stiklestad for litt siden. Dere er så annerledes enn de andre miljøorganisasjonene! Jeg tenker at vi kan få til noe sammen som ingen andre greier.
Dette arrangementet er helt i tråd med strategien for Besteforeldrenes klimaaksjon som Ivan Chetwynd tok opp i sitt innlegg på årsmøte. Generasjonsperspektivet må bli tydelig i våre satsinger. Samarbeid med Miljøagentene blir til gjensidig glede.