Svært mange besteforeldre er opprørt over klimapolitikken som føres i Norge, sier fungerende leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Finn Bjørnar Lund. Vi ser at tida løper fra oss i kampen mot klimaendringene. Det er flere grunner til at vår forening sammen med en rekke andre organisasjoner støtter søksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom nå reiser mot staten for brudd på Grunnlovens § 112. Regjeringen skryter av klimapolitikken sin. Men vi har fått nok av tomme ord. I praksis ser vi økte utslipp og en uansvarlig jakt på nye oljefelter i våre nordligste havområder. Det er i strid med all klimakunnskapen vi nå har.
Tror på en vinnersak
Finn Bjørnar Lund er oppgitt over argumentasjonen fra ledende norske politikere. Fortsatt oljeutvinning er nødvendig for å opprettholde vår velferdsstat, hevdes det. – Men velferdsstaten er og bør være stadig mindre avhengig av inntektene fra olje og gass. Det er forbundet med betydelig risiko å lete etter og produsere olje i Barentshavet, også økonomisk. Staten bærer de største kostnadene og tar størst risiko ved oljeleting her.
– Det er heller ikke rett at «verden trenger ren norsk olje og gass», som det så vakkert heter. Klimagassutslipp ved produksjonen er neppe mindre i norske farvann enn mange andre steder, og uansett er det forbrenning av fossil energi som er problemet. Det svekker muligheten til å forsere innsatsen på fornybar energi.
Den fossile energien bringer Norge i helt feil retning, og gjør at de skadelige klimagassutslippene øker, mener Lund. – Norge aspirerer til tittelen klimaversting i Europa med over 11 tonn CO2 -ekvivalenter pr. person årlig. Det er det dobbelte av andre nordiske land, til tross for all vår rene energi fra vannkraft.
Slik vi i Besteforeldreaksjonen ser der, er norsk energi- og klimapolitikk svært tvilsom i forhold til Grunnloven miljøparagraf der det heter naturressursene skal disponeres på langsiktig vis og for kommande slekter. I Paris-avtalen stilles det krav om å forsterke klimainnsatsen alt før 2020. I artikkel 12 kreves det at statene skal iverksette tiltak for å øke kunnskap, tilgang til informasjon og folkelig deltakelse
– Den norske klimapolitikken har tvert om gjort det vanskeligere å leve opp til både Kyoto-målene for 2020, og Paris-avtalen fram mot 2030. Hvilke kunnskaps-initiativ har regjeringen tatt for å mobilisere befolkningen? Saksøkerne har en vinnersak, slik jeg ser det. Om ikke rettssystemet ser det nå, vil ettertida gi oss rett. Forskninga er klar nok. Rettssystemet er ett av midlene vi nå har til rådighet før det er for seint.
Finn Bjørnar Lund oppfordrer alle til å bidra til den kronerullinga som går til støtte for Klimasøksmål Arktis: https://bidra.klimasøksmål.no