Besteforeldreaksjonen er skuffet over regjeringens forslag til klimalov. «Det viser ikke det ansvar overfor kommende generasjoner som en slik lov skal ivareta», heter det i høringsuttalelsen. En klimalov skal sørge for å virkeliggjøre forpliktelsene som ligger i både Paris-avtalen og vår egen Grunnlov. Da må tiltakene etter loven bygge på klimafaglige hensyn og ikke næringslivets eller andre behov.. Besteforeldrene synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen har lagt vekk forslaget om et uavhengig faglig klimaråd som det vi finner i den britiske og danske klimaloven. Dette sto sentralt i høringsrunden for to år siden.
Norge må gå foran
Høringsuttalelsen er utarbeidet av Christian Holst, Nils Erik Lie og nyvalgt leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Høiback. Han sier at organisasjonen mottok forslaget til klimalov med forventning om at regjeringen etter Paris-avtalen ville ta inn over seg det store alvoret som FNs klimapanel og andre lenge har pekt på – at tiden er i ferd med å renne ut hvis verden skal ha en realistisk mulighet for å holde den globale oppvarmingen i under to grader, og at alle må ta sin del av ansvaret.
Det dreier seg om eksistensielle utfordringer som vi ikke kan skyve foran oss. Klimaendringene er heller ikke noe som kan forhandles med politisk. Vi reagerer på at departementet flere steder gir uttrykk for viktigheten av tilpasning til næringslivets behov, og av nødvendigheten av å følge det som skjer ellers i verden. Det åpner så vidt vi kan forstå for den samme uklare og unnvikende klimapolitikken som det har vært alt for mye av i Norge – og som klimaloven skulle gjøre noe med. En klimalov må basere seg på fakta, uansett hvor vanskelig og utfordrende det måtte være. Et velstående land som Norge bør ha som ambisjon å gå foran som et eksempel til etterfølgelse, etter vårt syn. Les høringsuttalelsen.
BESTEFORELDREAKSJONENS SYNSPUNKTER OPPSUMMERT:
1) Målet for 2050 må være at Norge da skal være et nullutslippssamfunn. Å ha et lavutslipssamfunn som mål, slik lovforslaget er formulert, er ikke tilstrekkelig.
2) Målet om et nullutslippssamfunn betyr at utslippskuttene skal tas nasjonalt og i alle sektorer.
3) Regjeringen må foreslå og Stortinget vedta konkrete sektorvise handlingsplaner der det fremgår hvor mye utslipp som er tillatt i hver sektor for hver stortingsperiode.
4) Klimaloven må inneholde regler om oppfølging av klimabudsjettet i statsbudsjettet. Årlig må det gjennomføres en stortingsdebatt der regjeringens rapport om etterlevelse av klimaloven behandles.
5) Det må etableres et faglig råd der medlemmene hentes fra forskningsmiljøene. Rådet skal ikke besettes av representanter fra arbeidslivsorganisasjoner, men stå uavhengig og fritt i sine forskningsbaserte råd.
6) Klimaloven må utformes som en rettighetslov. Det må knyttes rettslige sanksjoner til brudd på lovens bestemmelser.
Lovforslaget uten rettigheter for borgerne:
«Departementet skriver i notatet på s 3-4 at loven ikke er ment som en rettighetslov for landets borgere, men at loven er tiltenkt å forplikte det øverste beslutningsgrunnlaget, regjering og storting. Departementet skriver at man anser at det er en fare for å flytte makt fra demokratiske prosesser over i rettsapparatet for på den måte å rettsliggjøre politikken. Dette er et syn vi stiller oss uforstående til.» (fra høringsuttalelsen, s.2)
Lovforslag uten uavhengig faglig råd:
«I likhet med flere andre høringsinstanser vil Besteforeldrenes klimaaksjon at det skal etableres tilfredsstillende faggrunnlag og kontroll med klimaloven. Vi vil at det skal etableres et uavhengig faglig råd der medlemmene hentes fra forsknings- og/eller andre fagområder, i utgangspunktet slik det er gjort i det rådet som er etablert i Storbritannia. Det må unngås at rådet besettes av representanter fra rene arbeidslivsorganisasjoner. Det skal bestå av representanter som kan fremsette sine forskningsbaserte råd på en fri og uavhengig faglig måte. Dette var et av de spørsmål vi ble bedt om å ta standpunkt til i forrige høringsrunde, og som vi kommenterte i vår høringsuttalelse av 11. januar 2015. Det er oppsiktsvekkende at departementet har latt dette spørsmålet ligge i høringsuttalelsen og lovutkastet.» (fra høringsuttalelsen, s.4)