I Trondheim er flere av organisasjonene i Klimavalgalliansen nå godt i gang med en lokal «Klimavalg 2017»-kampanje. – Førstkommende helg står vi på stand på LO sin årlige Trondheimskonferanse med budskap om å holde LoVeSe oljefritt, og om omstilling til grønne arbeidsplasser, forteller Nina Weidemann i Besteforeldrenes klimaaksjon. Mandag denne uka avviklet vi det første av en serie møter i samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim, der stortingskandidater til Trøndelagsbenken stiller opp til samtale og diskusjon – en av gangen – om de utfordringene klimaet gir oss. Først ute var Jon Gunnes fra Venstre.
Marked og politisk styring
Gunnes fikk spørsmål om partiprogrammet av kveldens ordstyrer Ola Dimmen, og ble utfordret på egne tanker og meninger om hvilken vei norsk politikk bør gå, stilt overfor stadig økende menneskeskapte klimaendringer.
Gunnes slo fast at Venstre er optimistisk, særlig etter Parisavtalen. Han mente at staten må være tydelig i sine målsetninger, for eksempel om gjennomførte ENØK-tiltak, om kraftige, men gradvise avgiftsøkninger – flyseteavgiften er bare en begynnelse – og om å innføre forbud mot kjøp av fossilbiler etter 2025. Så ordner markedsmekanismene resten. Det grønne skiftet må ikke gå ut over levestandarden, det må skje gjennom grønn vekst. Mye av forbruksveksten kan være klimavennlig, mente han.
Som eksempler på hvilke grønne arbeidsplasser Venstre så for seg, nevnte Gunnes biogassproduksjon, som på Skogn, virksomhet innen energieffektivisering og utvikling og produksjon av passivhus, som det planlagte Powerhouse i Trondheim.
I stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan (NTP) i mars går Venstre inn for høyhastighetstog mellom Trondheim og Oslo, og lokalt prioriterer partiet dobbeltspor Trondheim/Værnes framfor firefelts motorvei. Men, sa Gunnes, veibygging er også viktig, for da går næringstransporten raskere.
Lofoten og Barentshavet
Når det gjelder norsk petroleumsvirksomhet, går Venstre kategorisk inn for at Lofoten Vesterålen og Senja skal vernes. Klassisk naturhensyn er det viktigste for partiet i denne saka – det teller kanskje mer enn utslippsargumentet. Når Venstre stemte for 23. konsesjonsrunde i Stortinget, var det et kompromiss, sa Gunnes. Han mente at norsk oljeproduksjon er for nedadgående og var åpen for tanken om at utvinning i Barentshavet kan bli ulønnsom. Dette er en viktig debatt, sa han, Norge må ikke gå på en økonomisk smell og oljeindustrien må ta større risiko sjøl. I det nye partiprogrammet går Venstre inn for en omlegging av skattesystemet for oljeselskapene i den retningen.
Gunnes var opptatt av at Venstre i regjeringsposisjon har oppnådd å få gjennomført svært mange saker på programmet sitt, både klimasaker og andre. Blant annet klarte partiet å berge arbeidsplassene i Miljødirektoratet og å sikre 6½ millioner kroner til et bedre klimaavgiftssystem.
Gunnes ble presset av ordstyreren på å tallfeste en grense for Norges klimagassutslipp sett i forhold til Klimapanelets karbonbudsjett. Det ville ikke Gunnes gå inn på. Han mente det ikke er fruktbart å ha slike ensidige nasjonale målsetninger uavhengige av internasjonale avtaler.
Som klimaoptimist var Gunnes ikke bekymret for framtida for barnebarna. Klimaspørsmålet er en stor oppgave, men den skal vi klare, sa venstremannen til slutt.