Transportplanen må stoppes

At det må være feil å bygge firefelts motorvei side om side med jernbane i vårt langstrakte og grisgrendte land, burde være såre enkelt å forstå. Det er ødsling av verdier og muligheter til å oppnå nasjonale klimamål, skriver Otto Martens i Klassekampen i dag, om bakgrunnen for Besteforeldreaksjonens «Jernbaneaksjon 2017». Det er vanskelig å begripe, at Nasjonal Transportplan i fullt alvor hevder at dette er fornuftig satsing. Planens egen prognose viser at godstransporten vil øke til det dobbelte innen 2050, mens bare litt over én prosent av det overflyttes fra vei til bane, og et ubetydelig antall passasjerer fra fly til bane.

En selvmotsigende plan
Målsettingen i forlaget til Nasjonal Transportplan (NTP 2018-2029) er at Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn. Det er klart selvmotsigende i forhold til det som faktisk ligger av tiltak i planen, med storsatsing på høyhastighets motorveier over hele landet. Men det følger helt logisk av de rammebetingelsene som Samferdselsdepartmentet har gitt, og der jernbanen skal utbygges trinnvis, som hittil, «etter markedets behov».

Krinikkforfatteren er tidligere forskningsleder i Sintef Marintek og initiativtaker til Besteforeldrenes «Jernbanekampanjen 2017»

Den ensidig satsingen på langtransport av gods og personer med trailer, buss og fly er heller ikke til beste for å binde landet sammen, med bosetting langs hele kysten, hvor ressursgrunnlaget for realverdiskaping finnes. En teknologiutvikling for bil- og flytransport basert på batteri, hydrogen og biodrivstoff kan være gjennomførbar hvis den forbeholdes lokaltransport, men ikke hvis den også skal omfatte tyngden av langtransport på de mest trafikkerte strekningene. Forsert bygging av firefelts motorveier, som nå skjer i regi av selskapet Nye Veier AS, side om side med jernbanen, vil blokkere for høyhastighetsbane for all overskuelig framtid. Det er forunderlig at verken media, næringslivsorganisasjoner, de store politiske partier eller myndigheter synes å være bevisst på at dette er samfunnsskadelig politikk.

Nye muligheter for jernbanen
Nasjonal Transportplan er ikke hva den utgir seg for å være. Den er på ingen måte noen helhetlig og langsiktig strategiplan. Den er en samling sektorplaner som er forsøkt koordinert, men som savner den overordnete helhetlige samferdselsstrategi. Avvisningen av planer om høyhastighetsbaner i 2008 og 2012 var en ulykkelig politisk tabbe, et vedtak fattet på et skammelig snevert og visjonsløst grunnlag. For eksempel skulle direkte tilknytning til det moderne europeiske jernbanenettet forbeholdes Oslo-regionen alene.

Mange mener at dobbeltsporet bane for både gods og passasjerer blir for dyrt. Men storkapitalisten Den Norske Stat, i likhet med andre kapitalister, har nå problemer med å finne sikker investering av likvid kapital. Da er det legitimt å spørre om hva som er sikrest og best for våre barnebarns samfunn. Er det et kostbart, men effektivt og bærekraftig transportsystem, eller er det plassering i letevirksomhet etter olje og gass i Arktis, samt i utenlandske verdipapirer, når økonomer spår vestlige bankers kollaps når som helst.

En annen motforestilling er at anleggsarbeidet forårsaker store klimagassutslipp. Men tunnelboreteknikken utvikles raskt. Finland skal for eksempel bygge verdens lengste dobbeltsporete jernbanetunnel under Finskebukta til Estland. Forbruk av store mengder sement forårsaker store utslipp. Men der kan Norge skape en vinn-vinn-situasjon ved å forsere demonstrasjonsprosjekt med fangst og lagring av CO₂ fra sement-produksjon.

En tredje motforestilling er at Jernbaneverket ikke har kapasitet til store prosjekter ut over «Triangelet» på Østlandet. Det norske jernbanemiljøet har vært sulteforet og oppsplittet gjennom mange år. Men storkapitalisten Staten kan gjøre som andre kapitalister. Den kan kjøpe opp et entreprenørfirma med relevant kompetanse, for eksempel i Spania, og sette i gang selvstendige fullfinansierte baneprosjekter i stor stil.

Rask nytenking må til
Det virkelige hinderet for å komme i gang er ikke noe av dette, men de politiske partienes selvopptatte fokus på velgeroppslutning ved å stryke bilfolket med hårene, samt motviljen mot nytenking i fagetatene.

Vi lever i en urolig tid, da uforutsette ting skjer. Men motorveiens overkjøring av jernbanen var forutsett for ti år siden, og klimaendringene for minst 20 år siden. Så nå haster det desperat med å ta kunnskapen i bruk. Vi vet hva som kan gjøres, det er bare å få det til å skje. Vi står på kanten av et vippepunkt, for klimaet som for jernbanen. Hvis vi ikke handler raskt nå, så er det for seint å snu. En motorvei som er bygget, blir liggende der.

Derfor har Besteforeldrenes Klimaaksjon funnet at når ingen andre tar et nødvendig initiativ, så må vi stille opp med de begrensede ressurser vi har. Vi har tatt initiativ til og inviterer andre organisasjoner og enkeltpersoner med på «Jernbanekampanjen 2017 – nå eller aldri». En bred aksjonsgruppe må på plass snarest, for NTP skal behandles av Stortinget før sommeren. Målet må være å overbevise tilstrekkelig mange folkevalgte om at tankegangen og planprosedyren bak NTP-forslaget er grunnleggende feil.

En revidert plan må baseres på en partipolitisk nøytral, helhetlig og langsiktig strategiplan.