Programkomiteen i Arbeiderpartiet går inn for å åpne de sørlige deler av Lofoten for oljeutvinning, og kaller det et kompromiss med verneinteressene. Men det er bare et nytt eksempel på det tilslørende språket som blir brukt av den norske oljelobbyen, mener Mari Gjerdåker i Natur og Ungdom. Politikerne har problemer med å kalle en spade for en spade, skriver hun i et debattinnlegg i avisen Klassekampen. AP gir oljeindustrien det den vil ha – og verner områder der det ikke finnes en dråpe olje. De nye arbeidsplassene som forespeiles folk er en trussel mot mer bærekraftige arbeidsplasser knyttet til fiske og turisme.
En snikåpning av Lofoten
Programkomiteen til Arbeiderpartiet la forrige uke fram et forslag til partiprogram, der det blant annet foreslås å åpne havområdene utenfor Lofoten for oljeboring. Programkomiteen framstiller det som en løsning som forener miljø og olje, men sannheten er at oljeindustrien får akkurat det de ønsker seg.
Gode miljøkrefter i Ap må ikke la seg lure. De ni fylkeslagene i Arbeiderpartiet som har klare vedtak mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja må stå på krava og ikke godta at Norges største parti vil åpne matfatet vårt for oljeboring.
Politikerne som ønsker olje har iblant problemer med å kalle en spade for en spade. Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2 er bare vanskelig oljeforvaltningsspråk for Lofoten, Vesterålen og Senja. Og en konsekvensutredning, så fint det enn høres ut, betyr egentlig bare en åpningsprosess, og innebærer ingen ny kunnskapsinnhenting. I petroleumsloven står det nemlig at en konsekvensutredning skal basere seg på eksisterende kunnskap, altså ikke innhentingen av ny kunnskap, og at formålet er å åpne området for oljevirksomhet.
Når Ap foreslår å konsekvensutrede Nordland 6 betyr det altså ingenting annet enn at de ønsker å åpne Lofoten for oljeboring. De vil åpne området som huser verdens største kaldtvannskorallrev, fuglefjell med 20 prosent av norskekystens hekkende sjøfugler, de viktigste gytefeltene for torsk og andre fiskeslag og de beste fiskefeltene i Vest-Lofoten som gir tusener av mennesker arbeid og millioner av mennesker mat.
Aps programkomité mener de har tatt hensyn til naturen ved at de foreslår å opprette Lofotodden nasjonalpark og gjøre Vestfjorden og et belte på 50 kilometer fra land til petroleumsfrie områder. Og det høres jo fint ut. Men faktum er at det ikke finnes en dråpe olje i disse områdene. Uten å måtte ofre en dråpe, bruker programkomiteen dette såkalte «vernet» som en brekkstang for å åpne de havområdene i Lofoten hvor det faktisk finnes olje. Ifølge Oljedirektoratet kan halvparten av olja i Lofoten ligge i området programkomiteen vil åpne.
Grunnen til at vi ikke kan tillate oljeboring nettopp utenfor Lofoten er fordi de sterke havstrømmene vil spre eventuelle oljesøl langt videre langs kysten. Å bore etter olje her er å risikere matfatet vårt, å gamble med milliardinntekter fra fiskeressursene og sette alle de sårbare naturressursene våre på spill.
Selv om oljeselskapene lover tusenvis av arbeidsplasser, burde lederen for landets proklamerte arbeiderparti, Jonas Gahr Støre, vite bedre. Det er i dag 6500 arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja innen turisme og fiskeri som settes på spill dersom disse områdene skulle åpnes for oljeboring. Til sammenlikning kan oljeindustrien gi mellom 400 og 1000 arbeidsplasser, forutsatt en nesten dobling i oljeprisen og lokal ilandføring av oljen. Lokal ilandføring er for øvrig noe Statoil nylig har skrinlagt ved Johan Castberg-feltet utenfor Finnmark.
Rapporten «Framtid i Nord» viser at Lofoten, Vesterålen og Senja har potensial til 10.000 ytterligere arbeidsplasser om man velger å ikke satse på oljen – innen fiskeri, turisme og havbruk. Om Arbeiderpartiet faktisk vil være på side med arbeidsplasser, både eksisterende og framtidige, er valget derfor enkelt: Si nei til å risikere våre mest sårbare havområder, og ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!
(Mari Gjerdåker sitter i sentralstyret til Natur og Ungdom)
