Besteforeldreaksjonen i Hordaland har fått svar fra Erna Solberg etter at de sendte brev til ledende politikere, med bekymring for at klima står i fare for å havne i bakleksa i valgkampen. Statsministeren takker Besteforeldrene for engasjementet for og viser til at norske klimagassutslipp er på vei ned. «Men gode nyheter kan likevel ikke bli en hvilepute. Etter Parisavtalen har vi meldt inn et mål om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030.»
Oslo, 9. juni 2017
Thelma Kraft
Styret i Hordalandsgruppen for Besteforeldrenes Klimaaksjon
Jeg takker for brev og det engasjementet dere viser for klimautfordringen og for deres barnebarns fremtid.
Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer og preger verden i stadig større grad. Parisavtalen markerte et vendepunkt i internasjonal klimapolitikk, og Norge er og har vært en sterk støttespiller for denne. Under forhandlingene i Paris var det bl.a. Norge som kjempet for å få inn den såkalte ambisjonsmekanismen i avtalen som innebærer at landenes innsats skal økes over tid. Vi kan likevel ikke nøye oss med å ha fått avtalen på plass. Parisavtalen forplikter og krever handling.
De siste fremskrivningene mot 2020 viser at norske klimagassutslipp er på vei nedover. Det er gledelig at utslippene nå går ned, men gode nyheter kan likevel ikke bli en hvilepute. Som nasjonalt fastsatt bidrag etter Parisavtalen har vi meldt inn et mål om å redusere utslippene med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990, og vi arbeider for å gjennomføre forpliktelsen sammen med EU. Vi har aldri tidligere hatt et like forpliktende mål for utslippskutt. Gjennomføringen i Norge kan bli krevende, og det vil kreve nye tiltak og virkemidler.
Vi fører og vil fortsette å føre en offensiv klimapolitikk for å nå våre mål. Budsjettavtalen fra 2016 forsterker klimaforliket, gjennomfører et grønt skatteskift og legger til rette for utvikling av ny lavutslippsteknologi og grønne jobber. Budsjettavtalen følger opp med konkrete tiltak som opptrappingsplan for biodrivstoff, videreføring av elbilfordelene, satsing på C02-håndtering, gjødsling av skog og restaurering av myr. VI bygger ut mer kollektivtrafikk og jernbane og vi har økt innsatsen for å utvikle og ta i bruk ny klimavennlig teknologi.
Vi har i ny klimalov foreslått å lovfeste utslippsmål for 2030 og 2050. Norge skal ifølge lovforslaget redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. For 2050 skal målet være en reduksjon av klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990. Det innføres en syklus for gjennomgang av klimamål hvert femte år etter samme prinsipp som i Parisavtalen. 1 2020, og deretter hvert femte år, skal regjeringen legge fram oppdaterte klimamål for Stortinget.
Regjeringen vil før sommeren legge frem en stortingsmelding om klimapolitikken med en strategi for oppfølging av målet for 2030. Meldingen blir viktig for oppfølgningen av vårt bidrag til Parisavtalen.
Jeg er glad for at engasjementet knyttet til dette temaet er stort. Dette er et av vår tids viktigste spørsmål. Hvis vi ikke gjør noe, er det svært stor risiko for at klimaendringene vil få alvorlige og vidtrekkende konsekvenser. Klima prioriteres derfor høyt av regjeringen.
Slik skal det være at man får svar når man sender brev. Erna Solbergs svar kunne være betryggende dersom regjeringen hadde gjort større grep for å kutte utslipp i denne Stortingsperioden. Brevet viser også at henvendelsen fra lokallaget i Bergen gjorde inntrykk med sin saklighet og sitt engasjement.
Skal vi tro at en stemme til Høyre bidrar til å sikre at vi når målene i Parisavtalen? Er mere oljeleting, som Høyre går inn for, et bidrag til mindre CO2-utslipp globalt? Hva er Høyres syn på de ti spørsmålene Miljøstiftelsen Zero og Framtiden i våre hender har stilt partienes stortingskandidater? Se http://www.100prosentfornybar.no?