«Strålende, spennende og revolusjonær.» Slik beskriver den kjente spaltist George Monbiot boken «Doughnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st-Century Economist» av Kate Raworth (Penguin 2017). Økonomifaget fungerer ikke: Det har ikke kunnet forutse, enn si avverge, finanskrisene. Det har villedet oss slik at hele menneskeheten er i fare fra klimaendringer og sosialt sammenbrudd. Raworth skisserer alternativer som får en til å spørre: «Kan en smultring redde verden?»
Oxfordøkonom Raworth er spesielt opptatt av bildene som ligger dypt inni oss og styrer hele vår oppfattelse av økonomifaget – noe som preger livet til oss alle, ikke bare profesjonelle økonomer. Det gjengse bilde av økonomisk aktivitet er en strek med produksjon og forbruk som stiger oppover i all evighet, helt inn i himmelen. Uhemmet vekst er nøkkelbegrepet. Raworth vil erstatte streken med – en smultring. Smultringens ytre ring er planetens bæreevne («the ecolgical ceiling»). Den indre ringen er det sosiale grunnlaget for et anstendig liv for mennesker («the social foundation»). All økonomisk aktivitet må kunne plasseres innenfor smultringen, slik at vi unngår en kritisk nedbryting av planeten og en kritisk forringelse av menneskelivet. Smultringen «peker mot en fremtid som kan sørge for hvert menneskes behov og samtidig beskytte naturen som vi er alle avhengige av».
Med bakgrunn i denne grunnide skisserer Raworth syv endringer i vår oppfattelse av økonomisk aktivitet som kan redde oss fra det uføre som det 20. århundrets vekst-besatte tenkning har ledet oss inn i. Her er en økonomisk modell for det 21. århundre.
Forfatteren besøker Norge i den kommende uke og skal tale på en høstkonferanse med tittelen «Forbereder økonomifaget oss på fremtidens utfordringer» på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet på Ås, lørdag 30th september kl. 9.00. Se https://rethinkingeconomicsnorge.com/2017/09/08/rethinking-economics-hostkonferanse
Vidar Lillebo | 1. okt 2017
Ja, det er merkelig at vi har klamra oss til teorien om at vellstandsveksten ingen ende skulle ha. At den skulle kunne fortsette å vokse i det uendelige. At dette liksom var oppskrifta på en verden som stadig ville forandre seg til det bedre?
Tanker om råstoffmangel og et hav og en atmosfære som ikke kunne ta i mot alt avfallet, var det bare natur-fantastene som predikerte. Og slike bakstreberske tankepredikanter har blitt holdt på arm avstand fra alle besluttenings-sentre.
Fortsatt får kapitalismens rovdrift på mennesker og natur fortrinnrett i verdensøkonomien, og forskjellen på fattige og stein-rike bare øker. Men stadig flere forskere avslører bløffen om «alles rikdom inn i himmelen» og nye teorier har forandringen i seg.
Pingback: Flere klimabøker, takk! - besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikkbesteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk