Grønne og blå skoger viktige

norsk skog
Foto: Tore Molteberg, Skogselskapet

Det Norske Vitenskapsakademi arrangerte 2.10 et møte om «Skogens karbonopptak – Jordas naturlige buffer for klimaendringer». Hege Gundersen fra NIVA holdt foredrag om «blå skoger» som vokser og binder CO2 i havet. Glen Peters fra CICERO holdt foredrag om «grønne skoger» som vokser og binder CO2 på land. Foredraget hans illustrerte det utrolig kompliserte regnestykket for skogene, som delvis er utslippskilder, delvis tar opp og lagrer karbon.

Karbonopptak i blå skoger
Marinbiolog og forsker Hege Gundersen snakket om akvatiske organismer som påvirker CO2-utvekslingen med atmosfæren. Man kan se for seg å dyrke denne «blå skogen». De fleste tarearter dør etter en sesong, og mye synker til bunns og sedimenteres. Nyere forskning viser at dette kan være en viktig bidragsyter til netto opptak av CO2 i havet.

Langs norskekysten har tareskogen blitt sterkt redusert i de sørligste områdene, mest på grunn av for mye næringssalter. I nord har det også vært reduksjon, her grunnet kråkeboller som spiser taren. I noen mellomliggende områder har det vært økning, sannsynligvis på grunn av økt temperatur. I en NIVA publikasjon fra 2011 er det anslått at den norske tareskogen tar opp 1 til 4,5 millioner tonn CO2 per år. Til sammenlikning er nå norske CO2-utslipp omtrent 54 millioner tonn per år.

Foto: Knut Bryn

Karbonopptak i grønne skoger
Seniorforsker Glen Peters ved CICERO ga en gjennomgang av karbonkretsløpet, og hvordan dette endrer seg med utslipp og global oppvarming. Hovedvekten var på systemer på landjorda. Figuren viser menneskeskapte utslipp (positive verdier), og hvor de ender opp (negative verdier, såkalte «sluk»). Ser vi på det siste tiåret, har omtrent en fjerdedel blitt tatt opp i havet, og knapt halvparten er blitt igjen i atmosfæren. Vi ser at andelen som forblir i atmosfæren, varierer sterkt fra år til år, det samme gjør opptaket i systemer på land.

Det har sannsynligvis vært en utflating i utslippene fra bruk av fossilt brensel og sementproduksjon de siste årene. Likevel har det vært en rekordstor økning i mengden av CO2 i atmosfæren. Det henger delvis sammen med en viss økning i utslipp fra endret bruk av land, delvis med at mengden som forblir i atmosfæren, avhenger av flere forhold, blant annet variasjoner i havstrømmer (f. eks. El Niño).

Peters understreket at det er store variasjoner fra år til år (og fra tiår til tiår) som ikke er godt nok forstått. Det samme gjelder virkninger av temperaturendringer og i tilførsel av næringsstoffer. Større forståelse vil forbedre mulighetene for effektive mottiltak. Det er også nødvendig dersom en ønsker å bruke bioenergi i stor skala. IPCC har betraktet bioenergi som karbonnøytralt i energisektoren, men inkluderer det under endret bruk av land. Dette er problematisk siden ikke alle land rapporterer utslipp fra endret bruk av land, og bruk av land og bioenergi ikke koples sammen.

Under diskusjonen ble det blant annet tatt opp at skogutbredelsen øker i nordlige områder, og om dette kunne oppveie utslipp av klimagasser på grunn av tining av permafrost. Det ble også reist spørsmål om størrelsen av klimaeffekten av endret albedo* sammenliknet med CO2-opptaket ved planting av skog. Peters nevnte en studie der en så på mulig skogplanting i Dovre-området. Resultatet var at det ville ha en oppvarmende nettoeffekt. Et annet tema var usikkerhetene knyttet til endringer i tropisk skog. Peters understreket at det var stor spredning i resultatene, men at en ny studie basert på satellittdata muligens var noe nøyaktigere.

* albedo = andelen av sollyset som reflekteres fra jord-overflaten, har stor betydning for varme-balansen

Nils Chr. Stenseth, leder av Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk, sammen med de to foredragsholderne. Foto: Hugo Parr

 

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*