– Trengs et helhetsperspektiv

I løpet av de siste tiåra har velstandsveksten skapt en så rask forringelse av klodens miljø at det er grunn til å tvile på om det vil være overlevelsesmuligheter igjen for våre barnebarn, uansett hvilke løsninger vi måtte finne på klimaproblemet, hevder Erik Dammann i en ny artikkel. Store matjordressurser er ødelagt og truet, det samme er verdenshavene ved blant annet plastforsøpling. Bare siden 1970 har vi utryddet over halvparten av alt dyreliv på planeten!

I 2006 var Erik Dammann med å ta initiativ til Besteforeldreaksjonen, som underskriver av oppropet «Besteforeldre krever en ansvarlig klimapolitikk». Bilde fra reportasje i Aftenposten; Kåre Willoch og Reiulf Steen var også blant underskriverne.

I 1974 skapte Erik Dammann bevegelsen Framtiden i våre hender, basert på boka med samme tittel. Siden har han skrevet 17 bøker utgitt på syv språk om miljø og økonomi, politikk og forandringsstrategier, om livsfilosofi, og om vitenskap og verdensbilder. Høsten 2006 var han med på å dra i gang Besteforeldrenes klimaaksjon, etter at FNs klimapanel hadde gjort det klart at vi kan være i ferd med å gjøre store deler av planeten ubeboelig som følge av menneskeskapt global oppvarming.

Les Erik Dammanns siste artikkel: Miljøtrusselen er blitt altomfattende

– Du setter nå et kraftig søkelys på andre globale miljøproblemer enn bare klimatrusselen, og mener at et for ensidig fokus på klima skygger for det mer helhetlige perspektivet som trengs.
– Jeg mener, som jeg skriver i artikkelen, at den globale miljøødeleggelsen nå år for år forverres så dramatisk, på grunn av årevis med langt høyere forbruk, produksjon og miljø-/ressursbelastning enn planeten har tålt, at alle som er opptatt av framtidsansvar nå MÅ gå sammen om å stanse og reversere den uansvarlige vekstkonkurransen som allerede i sterk grad har redusert våre barnebarns livsvilkår.

– Betyr det at Besteforeldreaksjonen burde utvide sitt engasjement, og ikke lenger være en slik ren énsaks-organisasjon som vi har vært i ti år?
– Det avgjørende er å innse at klimaproblemet er viktig, men bare som en del av alt som nå er i spill. Derfor mener jeg klimautfordringen må diskuteres og fremmes i en STØRRE SAMMENHENG hvor det overordnede er å få satt kritikk av vekstpolitikken på dagsordenen. Hvis noen skulle egne seg for å gå inn for et helhetsperspektiv på dette kan jeg knapt se noen mer nærliggende enn den norske Besteforeldreaksjonen – og Framtiden i våre hender.

– Du er kritisk til dem som tror at løsningen er såkalt «grønn vekst». Dvs at vi skal kunne fortsette med om lag samme livsstil og forbruk, bare med nye teknologiske løsninger uten de skadevirkninger vi ser i dag.
– Det kan muligens tenkes en vekst i grønn teknologi som reduserer totalutslippet av drivhusgass isolert. Men ALL vekst innebærer også økende materiell produksjon, økt bruk av råvarer og økt press  på et livsmiljø som allerede er livsfarlig overbelastet. «Grønn vekst» blir som å tråkke på bremsen og gasspedalen samtidig.

– «Akkumuler eller dø – det er Moses og alle profetene», skrev Karl Marx om systemtvangen i kapitalismen. Hvordan kan vi tenke oss overgang til en mer bærekraftig økonomi uten overutnytting av ressursene?
– Vi har i dag et økonomisk system basert på fri markedskonkurranse om økonomisk gevinst. For å redde planeten er et samfunn med lavere materielt forbruk, lavere produksjon og dermed  mindre gevinst for næringslivet, helt nødvendig. Det er åpenbart at det systemet vi har er uegnet. Det er et system for en annen tid med andre overordnede mål. Hvordan en ny, tilpasset økonomi kunne se ut, er det neppe noen som har den fulle oppskrift på. Derfor er det på tid at debatten om dette kommer i gang!

– Pessimisme er en tilskuerholdning. Hva vil du si til alle de besteforeldrene som kaster seg inn i miljø- og klimakampen, i tro på at det skal lykkes å få flertallet med på å prioritere våre etterkommeres trygghet og livsvilkår?
– Ja, pessimisme er en lite konstruktiv holdning. Men vi må heller ikke bli som de mest velgerhungrige politikere som er så redde for å være «festbrems» at de ber oss være optimister ved å lukke øynene for problemene. Jeg tror besteforeldrenes engasjement stikker så dypt at de, fremfor noen, tåler å se den skremmende virkeligheten i øynene uten å gi opp. Det er nettopp utfordringen i dag!

Bevegelsen Framtiden i våre hender blir skapt. Fra det berømte møtet i Nadderudhallen i Oslo 1974, der Erik Dammann talte til tusenvis av begeistrede tilhørere fra hele landet.