Det er et stort fokus på «grønt skifte» – grønn vekst og grønne arbeidsplasser med overgang til mer miljøvennlig teknologi, etc. Men dette er en avsporing i forhold til den alvorlige situasjonen menneskeheten står overfor, mener besteforeldreaktivist Tone Toft. – «Vi lar oss forføre av de store ordene», skriver hun i en kronikk i Bladet Vesterålen på Verdens Miljødag 5. juni. «Jeg har ingen tillit til at styresmaktene vil ta de nødvendige grep som kreves.»
«Vi må ta innover oss hva som står på spill. Skog, jord, vann og luft må forvaltes og bevares for våre etterkommere. Produksjon og forbruk må reduseres kraftig – slik at presset på naturressursene avtar.
Også den mer eller mindre uberørte naturen er i fare, for vi vet ikke hvor grensene går, og vi sjanser som aldri før med naturens vilkår for å overleve og være en kilde for menneskelig livskraft.
Jeg tenker at de fleste egentlig vet hvordan Jordas miserable tilstand er i dag. Men vi klamrer oss til en illusjon om at alt kommer til å gå bra. Teknologien skal hjelpe oss over kneika. Vi håper nærmest på at et under skal skje, kanskje noe fra oven.
Hva hjelper det med kortsiktige arbeidsplasser og penger på bok, når de kommende slekter overtar en planet som er nede for telling? Har vi virkelig samvittighet til å fortsette som før når vi vet hva som står på spill?
På vegne av barnebarn og kommende slekter må vi ta frem et berettiget SINNE, vi har grunn til å bli RASENDE. Vi må gå sammen og gjøre noe NÅ. Lage et folkelig opprør. Klodens alvorlige helsetilstand bør gi oss styrke til å handle før det er for sent.»
Se hele kronikken i Bladet Vesterålen: All grunn til å frykte fremtiden
Tusen takk til Tone for eit innlegg med ord i rett tid. Det er tydeleg at styremaktene og politiske parti/leiarar har lagt om strategien: No er melodien at vi skal respektere Parisavtalen, grønt skifte, bærekraft osv, men i realiteten er både regjeringa og Stortinget villig til å ta ein vanvittig risiko med framtida og livet på jorda.
Det skal bli spanande å om dette kjem til uttrykk i den politiske debatten, td, under Arendalsveka, eller om det sinnet som Tone etterlyser, forsvinn i eit røykteppe av gode løfter og tilsynelatande semje og samarbeid mellom politiske parti og miljørørsla.
Her er BKA viktig: Vi må stille dei til ansvar, henge bjella på katten og seie kraftig ifrå.
Takk, Tone!
Ja, det er all grunn til RASERI! Statsministeren blir i Aftenposten 9.6.spurt om det er et paradoks at oljenasjonen Norge leder et havpanel som blant annet fokuserer på klimautslippenes konsekvenser for issmelting og havnivåstigning. Hør på dette svaret: «- Det er riktig at et land som Norge, som har hatt fokus på de forurensningsmessige konsekvensene av vår olje- og gassvirksomhet i havet – og derfor har de strengeste kravene i verden – også tar lederskap for jobbmessig bærekraftig utnyttelse av havene»
Dette var veldig bra. Men et fokus kan ikke være stort – for da er det ikke et brennpunkt.
Hei, jeg har lurt litt på om politikerne er redde, veldig redde. Og ikke lenger tør ta reelt ansvar. Se på den forsvarspolitikken de har vært så enige om på tvers av partiene, som nå viser seg med full tyngde. Klima og miljø er ikke nok konkret for dem tror jeg.
Alt vi kan finne på som øker bevissthetsnivået hos politikerne er av det gode. Til nå har det beste vært §112. Men det går det ikke å lene seg på……
Aksjoner får pressedekning.
Ved siden av de som kan skrive gode innlegg blant oss, kan noen komme på aksjoner vi kan være med på? ( f.eks.som nordisk jernbanenett samarbeid med besteforeldre i nordiske land, kreve av jernbanenettet reiseforslag med jernbane i Norden, leie av elbil/elsykkel langs reiseruta når man vil være noen dager et sted osv. og bort etter)