Klimaendringer er kostbare

Økonomer har hatt ulikt syn på hvordan klimaendringer påvirker økonomien. Det er likevel enighet om at betydelige utslippskutt er nødvendig: – Å hindre ukontrollert global oppvarming er ikke bare moralsk nødvendig, det er også god økonomisk fornuft. En ny studie bekrefter dette, forteller professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip. Det konkluderes med at verdensøkonomien er sannsynligvis tjent med å begrense global temperaturstigning til 1,5°C.

En studie av Marshall Bruke ved Stanford University og medarbeidere som nylig ble publisert i Nature – verdens mest siterte tidsskrift – har fått betydelig omtale. Studien blir omtalt også i en leder i Nature, der det heter at argumentene for å ta grep om klimagassutslippene, som allerede er mange og varierte, nå er blitt enda sterkere.

Et omstridt tema
Helt siden det begynte å bli klart at menneskeskapte klimaendringer kunne bli et alvorlig problem, har det pågått en diskusjon om nytte og kostnader ved tiltak for å motvirke skader. Hvor mye skal en satse på å redusere utslipp av klimagasser, hva betyr tidspunktet for innsatsen, og hvor mye kan gjøres ved tilpassing til endret klima?

Økonomen William D. Nordhaus ved Yale University har vært en innflytelsesrik stemme i debatten. I et viktig arbeid fra 1991 konkluderte han med at den beste strategien var en forsiktig justering for å redusere utslippene, større tiltak ble for kostbare. Dette var kanskje ikke en urimelig konklusjon på den tiden, og han understreket at kursen måtte justeres etter som kunnskapen økte.

Nordhaus’ konklusjon var nokså vanlig blant økonomer i mange år. Med den såkalte Sternrapporten (Nicholas Herbert Stern, London School of Economics), som kom i 2006, endret dette seg. Blant konklusjonene var at hvis vi ikke handler, vil klimaendringene redusere verdens brutto nasjonalprodukt (BNP – den totale verdien av varer og tjenester i et gitt år) med minst 5% hvert år. Tas flere typer skader i betraktning, kan skadene beløpe seg til 20 % eller mer av BNP.

Hans Martin Seip holder oss orientert om int. forskning.

Sternrapporten skapte en intens debatt som fortsatt pågår. Mye av debatten dreier seg om hvordan en skal sammenlikne fremtidige kostnader og nytte (redusert skade) med dagens. Økonomer benytter en diskonteringsrente som reduserer fremtidige kostnader og nytte, reduksjonen øker med antall år. Det er imidlertid stor uenighet om hvilken diskonteringsrente en bør benytte i beregninger knyttet til klimaendringer. Et vanlig argument er at verden vil være rikere i fremtiden, og at beløp som gjelder langt frem i tid derfor må telle mindre enn beløp som påløper i nær fremtid. Det benyttes ofte en rate på 3-4 %, noe Stern mener er for høyt.

I en artikkel i Nature i 2016 skrev Stern at dagens økonomiske modeller gir altfor lave verdier for mulige skader av klimaendringer og av de omfattende fordelene av en overgang til et lavkarbonsamfunn.

Nordhaus holder likevel fast på sine modeller, riktignok noe modifisert. Han finner også at utslipp av klimagasser har betydelige negative virkninger på økonomien. I et arbeid fra 2017 beregner han de økonomiske kostnadene for utslipp av et ekstra tonn CO2. For 2015 anslår han at de er omtrent 31 $ per tonn, og at de øker med 3% per år fram til 2050.

De fleste økonomiske beregningene tar utgangspunkt i skader og kostnader i ulike sektorer. Dette kan være vanskelig nok for områder der det er et marked som for jordbruk og skogbruk, men når det gjelder helse og økosystemer er verdsettingen svært omstridt.  Det er ikke vanskelig å forstå at resultatene vil sprike.

1,5 °C lønner seg
Studien av M. Bruke ved Stanford University og medarbeidere (publisert i Nature 24 mai) benytter en annen metode enn den som har vært vanlig. Forskerne har funnet empiriske sammenhenger mellom temperatur og BNP i 165 land for årene 1960 til 2010. Disse dataene er så ekstrapolert for å anslå den økonomiske virkningen av klimaendringene i fremtiden. Mest vekt er det lagt på å sammenlikne fremtidig BNP for stigninger i global middeltemperatur på 1,5° C og 2 ° C.

Metoden har noen fordeler sammenliknet med mer vanlige beregninger av de økonomiske virkningene av klimaendringer. En unngår å spesifisere virkninger for enkeltsektorer. Men BNP er en nokså omstridt indikator på velferd, det er mange forhold uten markedsverdi som kan ha stor betydning. En vet heller ikke om de empiriske sammenhengene mellom endringer i temperatur og BNP vil holde i fremtiden.

Med den beskrevne metoden finner forskerne at det er 75 % sannsynlighet for at verden tjener på å begrense oppvarmingen til 1.5 °C istedenfor å la den fortsette til 2°C. Ved bruk av en diskonteringsrente på 3 % får de en sannsynlig, samlet gevinst ved slutten av århundret på rundt 20 billioner USD, et beløp som nok må tas med en klype salt. Til sammenlikning var global BNP i 2016 omtrent 76 billioner USD.

Det anslås videre at 71 % av landene, med 90 % av verdens befolkning, har mer enn 75 % sjanse for bedre økonomi dersom temperaturøkningen begrenses til 1,5°C sammenliknet med 2°C. Gevinsten i prosent er spesielt stor for fattige land. Figuren viser dette mer detaljert.

Tapet i BNP i forhold til en verden der temperaturen holder seg på nivået for perioden 2000 – 2010 øker raskt dersom den globale temperaturen stiger med mer enn 2°C.

Figuren viser prosent økning i BNP per person dersom den globale temperaturstigning begrenses til 1,5°C sammenliknet med en stigning på 2°C. Land med blå fargetoner kommer økonomisk bedre ut dersom temperaturøkningen begrenses til 1,5°C. For land med brun/rød fargetone er det ikke noen fordel med så store utslippsreduksjoner.