«Byer og regioner skal knyttes tettere sammen med bedre baner og flere tog», sier Jernbanedirektoratet som har sendt sitt handlingsprogram ut på høring. Men de tiltak som det satses på, er for marginale og vil i ubetydelig grad fremme et grønt skifte, sier Besteforeldrenes klimaaksjon i sin uttalelse. «Samhandlingen som foreslås med annen kollektivtrafikk er bagateller i forhold til den store utfordringen det er å se vårt lands samferdsel som helhet.»
Høringsuttalelse til Jernbanedirektoratets handlingsprogram 2018 – 2029
Det overordnede målet for regjeringens transportpolitikk slik det er nedfelt i NTP 2108-2029 er å legge til rette for «et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslipps-samfunnet». Jernbanedirektoratet fremhever at dets oppgave er å utvikle jernbanen i Norge som del av det samlede transportsystemet i dag og i fremtiden og blant annet sørge for at jernbanesektoren drives mest mulig miljøvennlig til det beste for reisende, godstransport og samfunnet.
Vi i Besteforeldrenes klimaaksjon mener at Norges forpliktelse om å bli et lavutslipps-samfunn, må være styrende for vår samlede samferdselspolitikk siden ca. 30 % av vårt lands CO2-utslipp kommer fra transportsektoren. For å oppnå denne målsetningen må planene for de ulike samferdsels-sektorene selvsagt sees i sammenheng og ikke kun sektorvis.
Vi minner også om at Stortinget i vedtaket om Nasjonal Transportplan i 2017 fastslo at «fremtidige jernbanestrekninger skal planlegges slik at de vil kunne inngå i et fremtidig høghastighetsnett». Vi presiserer: høghastighetsnett. Tiden er i virkeligheten overmoden for moderne hastighetsbaner mellom Oslo, de større byene i Norge og til Sverige og Danmark/Europa.
Det norske jernbanenettet er for det meste bygd for over hundre år siden med krappe svinger og bratte stigninger som ikke vil tåle høghastighetstog. I handlingsprogrammet satses det på flere krysningsspor, ikke minst for å øke kapasiteten for godstrafikken. Banene vil fortsatt mange steder gå på ustabil undergrunn og langs rasutsatte fjellsider og elvebredder. Våren 2018 raste ca. 40 meter av Nordlandsbanen bort. Kommende klimaforandringer vil trolig medføre at nåværende jernbanetraseer mange steder må omlegges.
De banemessige forbedringer som er nevnt i handlingsprogrammet, er å anse som marginale forbedringer og vil ikke kunne gjøre norsk jernbane konkurransedyktig for både person- og godstrafikk. Riksrevisjonen har i flere ferske rapporter påpekt at godstransport i Norge i praksis er overført fra bane til vei, – stikk i strid med vedtatte mål i tidligere transportplan.
Den veldige satsingen på fire-felts motorveier til dels parallelt med jernbane, anser vi også som et strategisk feilgrep, – altså direkte feilinvesteringer som ikke fremmer økt jernbanetrafikk. Denne utbyggingen har da heller ikke ført til reduserte klimagassutslipp. Fortsatt slik utbygging vil ytterligere forsinke overgang av persontransport fra bil/buss til bane. Vi tar selvsagt for gitt, at norske tog snarest utelukkende vil gå på elektrisitet og ikke fortsatt delvis på diesel.
Nordmenn flyr 10 ganger mer enn den jevne europeer. De største flyrutene i Sør-Norge er ganske korte, – godt under 50 mil i luftlinje. Med moderne dobbeltsporete høghastighetsbaner vil togene kunne tilby reisetider på 2 ½ time mellom endepunktene, selv med flere stasjonsopphold underveis. Da vil folk kunne pendle til og fra store regioner, – regioner som er langt større enn hva Inter City-togene vil kunne komme til å dekke. Fra utlandet vet vi at folk foretrekker togreiser frem for fly, når togreisetiden blir ned mot 2 1/2. De planlagte forbedringene på Bergensbanen innen 2029: nemlig Ringeriksbanen og Bergen-Voss- strekningen vil gi minimal forkortning av reisetiden, som i dag er omtrent den samme som den var for 30 år siden.
Riktignok har Jernbaneverket tenkt samhandling med andre former for kollektivtrafikk når det gjelder reiseplanlegging, billettkjøp, økt satsing på digitalisering, informasjon m.m., men dette er bagateller i forhold til den store utfordring det er å se vårt lands samferdsel som helhet.
Vi krever derfor at vår Regjering prioriterer en moderne jernbane i stedet for motorveier og planlagte rullebaner med henblikk på tilrettelegging for økt flytrafikk. De tiltak som Jernbanedirektoratets handlingsprogram nå satser på, vil med unntak av Inter City-satsingen dessverre i ubetydelig grad fremme lavutslipps-samfunnet eller det «grønne skiftet».
I meldingen forskyves planer som gjelder jernbaner ut i en usikker framtid. Fortsatt prioriteres veiutbygging og tilrettelegging for mer flytrafikk, – fremfor tog. Vi etterlyser nå en økonomisk omprioritering fra vei og fly til bane i et helhetlig transportsystem som fremmer verdiskaping. Det vil også gi et mer sikkert, sunt og helsebringende miljø for våre barn og barnebarn.
Med hilsen
Besteforeldrenes klimaaksjon
Kristin Aspelund, styremedlem