Stavanger har lagt seg på et alt for for lavt ambisjonsnivå i sin «Klima- og miljøplan 2018 – 2030», mener Besteforeldrenes klimaaksjon, som har sendt inn en høringsuttalelse på over 20 sider. For å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 – 2 grader, er det byene som må lede an i omstillingen, skriver de. Da holder det ikke at Stavanger vil kutte klimagassutslippene med 40-50 prosent innen 2030 – langt bak Oslo, Trondheim og Bergen.
Høringsuttalelsen er laget av Besteforeldrenes lokallag i den andre store vestlandsbyen, Bergen, fordi man der har klimafaglig ekspertise i gruppa som har kunnet bidra. Bergensgruppa hadde i 2016 en tilsvarende høringsuttalelse til klimaplanen i Bergen (Grønn strategi), som tydelig og positivt påvirket sluttresultatet. Nå håper de at det samme kan skje i Stavanger.
Ambisjonsnivået i klimaplanen
Stavangers visjon er «Er til stede – Vil gå foran – Skaper framtiden». Men med et ambisjonsnivå for klimaomstilling som bare er om lag halvparten av Trondheim og øvrige storbyer i Norge, vil Stavanger i realiteten bli en klimasinke. Byen skulker i den globale klimadugnaden, heter det i uttalelsen Besteforeldreaksjonen.
Stavanger bør gjøre som Bergen og velge en målsetting om å bli fossilfri i 2030. Det er enkelt å forstå og lett å kommunisere. Om politikerne ikke er trygge på at byen kan bli 100 % fossilfri i 2030, får de heller skrive inne i planen at man vil gjøre det man kan for å gjøre byen så fossilfri som mulig. Så får man akseptere at det i 2030 f.eks. fortsatt kan finnes noen kjøretøy som går på bensin og biodiesel, men som snart vil være utrangert.
Raskere elektrifisering av transporten
Besteforeldrenes konkrete innspill til planen er for det meste hentet fra Klima- og energistrategi for Oslo og Trondheim og Grønn Strategi i Bergen, dessuten kommunale klimavettregler utarbeidet av Klimavalgalliansen. Siden 70 % av CO2-utslippene i Stavanger kommer fra veitrafikken, er det her det er viktigst at det skjer endringer.
Dette kan skje gjennom arealpolitikken, overgang til gange, sykkel og kollektiv, og elektrifisering av bilparken – som kan skje mye fortere enn det Stavanger-planen legger til grunn. Besteforeldrene viser blant annet til faktisk utvikling av bilsalget i Bergen og Hordaland:
I tillegg mangler det mye i Stavanger når det gjelder tiltak for å øke bruken av kollektivtransport. I høringsuttalelsen blir de blant annet oppfordret til å gjennomføre «grønt lønnsoppgjør» som sørger for at kommunens ansatte kan få støtte til månedskort for å bruke kollektivtransport til og fra jobb. Tiltak for økt sykling er også nødvendig – på bekostning av framkommeligheten for bilen. Rundt alle skoler bør det etableres en bilfri sone med radius på om lag 500 meter, heter det.
Næringslivet: grønn omstilling
I planen savnes det et kapittel med mål om grønt næringsliv og grønne jobber. På kommunens nettside for næringsutvikling er ikke grønn omstilling nevnt med ett ord. Det kan nesten virke som om man ser bort fra målene i Parisavtalen og gambler på at verden ikke greier å gjøre noe med den farlige klimautviklingen. På bakgrunn av dette foreslår Besteforeldreaksjonen nye tiltak i klima- og miljøhandlingsplanen:
- Revidere oppdraget for næringsavdelingen slik at grønn omstilling blir førsteprioritet.
- Utarbeide en handlingsplan som følger opp næringsplanen: Å utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur, slik at Stavanger-regionen har andre bein å stå på etter hvert som olje og gass fases ut fra verdens energiforsyning i de kommende tiår.
Les høringsuttalelsen fra Besteforeldreaksjonen:
HøringStavangerMiljøplan