Det pågår en diskusjon om «KAF» i klimabevegelsen. Bak den litt ukjente forkortelsen skjuler seg et virkemiddel som kan sette fart i overgangen til lavutslippssamfunnet, mener tilhengerne. Ny og nyttig info finner man i heftet Karbonavgift til fordeling – mulig i Norge? som nettopp er utgitt av Naturvernforbundet Hordaland. Det er på 70 sider og inneholder en rekke artikler, de fleste naturlig nok positive til KAF.
For og mot KAF
Hvis grønne avgifter skal ha en klimaeffekt, må de bidra til å bygge ned vår avhengighet av kull, olje og gass, og stimulere både forbrukere og næringsliv til å finne andre løsninger, sier KAF-tilhenger Brita Helleborg, som er lokallagsleder for Besteforeldreaksjonen i Grenland og også sitter i landsstyret. – Det som trengs er en stigende avgift på alt fossilt brensel. Inntektene skal i sin helhet utbetales med et likt beløp rett inn på alle innbyggeres bankkonto, som dermed får et insitament for å bidra til en raskest mulig omlegging til fornybar energi og fossilfrie produkter.
Nestleder og fungerende leder for Besteforeldreaksjonen er samtidig den som i artikkelsamlinga bidrar med sterkest kritikk av KAF. Også han mener at karbonavgift er et nødvendig virkemiddel. Men en slik endring av avgifts- og inntektssystemet som KAF innebærer er etter Lunds mening politisk urealistisk, og vil ta alt for lang tid å innføre. – Jeg opplevde KAF som en besnærende tanke da jeg hørte James Hansen presentere forslaget for noen år siden. Det framsto som et smart grep. Men etter hvert har KAF framstått for meg som en teoretisk konstruksjon med store svakheter.
Fra Hallvard Birkelands forord til artikkelsamlinga:
Elbil-politikken i Norge er et eksempel på at det er mulig å oppnå store endringer på kort tid. Den viser at folk er villige til å justere prioriteringene sine når det lønner seg å være klimavennlig. Samtidig er det dypt betenkelig om vi skal finansiere overgangen til et nullutslippssamfunn hovedsaklig med subsidier – det vil bli svært dyrt, og det vil ikke gi det nødvendige insentivet vi trenger for å spare energi – som igjen vil spare både utslipp og natur. Dersom vi ikke finner en måte å gjøre fossile brennstoffer langt dyrere, vil vi fortsette oljeavhengigheten for lenge til å unngå virkelig farlige klimaendringer. Første utfordring ved innføring så høye avgifter, er at de må godtas av folket.
Situasjonen vår kan sammenlignes med en huseier som har oppdaget at vaskemaskinen i andre etasje lekker masse vann. Om han følger dagens klimapolitikk for å løse problemet, vil han satse på at ny teknologi skal løse problemet. Følgelig setter han i gang med å finne en ny vaskemaskin som ikke lekker. Men, som med klimaet, er problemet her selve utslippene, som det gjelder å stanse snarest. For klimaet er det mest virksomme tiltaket for å redusere utslippene fra bruken av fossile brennstoffer, å gjøre dem dyre.
Sommerens ekstreme værhendelser er et tydelig signal om at vi har bruk for effektive nye grep i klimapolitikken, og da gjerne grep som også resten av verden kan ta i bruk.
Så bra at vi er i gang med en saklig debatt om karbonavgift til fordeling, som et av virkemidlene som kan få fart på det grønne skiftet. Jeg har forstått det slik at KAF er tenkt som en overgangsordning som framskynder det fossilfrie samfunnet som er målet. Når vi opplever at det går altfor sakte med å redusere utslipp med klimapolitikken som nå føres, må det være et poeng å ta til ordet for nye og gjerne dristige grep. Hva som er politisk realistisk, er vel avhengig av hva folket godtar. Jeg lover for øvrig å lese det omtalte heftet før det kommende landsmøtet der vi skal debattere et forslag til uttalelse om KAF.