Etterlyser folkebevegelse

Nyvalgt leder av Besteforeldreaksjonen, Steinar Winther Christensen, er i dag intervjuet av Dagsavisen. – Jeg vil arbeide for at medlemstallet skal øke betraktelig, sier han til avisen. Det er egentlig overraskende at ikke flere besteforeldre har engasjert seg for at klimaet ikke skal bli ødelagt. For det som er viktig for oss som er sent i livet, er jo framtiden til egne barn og ikke minst barnebarna.

Av Tor Sandberg
Gratulerer med ledervervet! Hvorfor velger du å engasjere deg på denne måten?
– Besteforeldrenes klimaaksjon er en viktig aktør i klimasaken, og dette er en sak som også engasjerer meg, som bestefar med tre barnebarn. Flere og flere har nok mistet tilliten til at det gjøres nok fra politisk ansvarlig hold. Det er å beklage at politikere både på venstre- og høyresiden i politikken ser ut til å se vekk fra de faglige advarslene. Det overrasker meg og er nedslående. Derfor er det nærmest nødvendig med et folkebevegelsesaktig engasjement. I dag har Besteforeldrenes klimaaksjon om lag 2.000 medlemmer. Jeg vil arbeide for å øke det antallet betraktelig.

Dere har fått med dere både Kåre Willoch, Torbjørn Berntsen, Lise Fjeldstad og Edvard Hoem i den nye vervebrosjyren deres, men har besteforeldre generelt sett vært for passive i klimasaken så langt?
– Det er egentlig overraskende at ikke flere besteforeldre har engasjert seg for at klimaet ikke skal bli fullstendig ødelagt, for det som er viktig for oss som er sent i livet, er jo framtiden til egne barn og ikke minst barnebarna. Hvordan vi skal få flere besteforeldre til å engasjere seg og bli medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, er et kjernespørsmål for meg. Besteforeldrenes klimaaksjon må bli bedre kjent, og vi må få flere besteforeldre til å forstå at vi har muligheter til å begrense den globale oppvarmingen, selv om vi ikke lenger har vintre i Norge som de vi hadde da vi var barn.

– Ja, ski og natursnø er noe som opptar deg?
– Skiføret i Nordmarka i Oslo er forkortet med 30 dager bare de siste 20 årene. Denne utviklingen vil forandre på mye, både bredden i skisporten, turgåingen og den delen av næringslivet som omsetter skiutstyr for milliardbeløp. Det er derfor overaskende at både Turistforeningen, Skiforbundet og Skiforeningen ikke går hardere ut i klimasaken og i stedet satser på å tilpasse seg klimaendringene og tapet av natursnø.

Besteforeldrenes klimaaksjon har ikke vært redde for å gå hardt ut, i og med det pågående klimasøksmålet mot staten?
– Ja, ankesaken er berammet til november neste år, og vi er partshjelper. Aller helst skulle vi ha vært part sammen med Greenpeace og Natur og Ungdom, og dette var noe jeg tok opp allerede før jeg ble medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Dette er ikke første gang du er involvert i rettslige prosesser for miljøet…
– Jeg er utdannet jurist og arbeidet som dommerfullmektig og advokat helt fram til for fem år siden. I Tromsø var jeg med på dannelsen av folkebevegelsen mot Alta-utbyggingen, og senere ble jeg prosessfullmektig for grunneierne sammen med Ketil Lund. Uavhengig av hvilket utfall klimasøksmålet får, tror jeg det vil være veldig viktig for å spre kunnskap om det som er i ferd med å skje med klimaet. Dette kan minne om de positive følgene Alta-saken fikk, særlig for de samiske interessene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Bondestudentar av Arne Garborg. Jeg vokste opp på landet, og uten den er det ikke sikkert at jeg hadde begynt å studere i det hele tatt.

Hva gjør deg lykkelig?
– Møter med barnebarna mine.

Hvem var din barndomshelt?
– Torbjørn Falkanger. Jeg var glad i å hoppe på ski, og hadde sans for det litt spesielle etternavnet hans. Det er flukt over det.

Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg rir før jeg saler.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Da tar jeg meg et glass ekstra god rødvin.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Mye, men i alle fall mot dagens klimapolitikk og Israels behandling av palestinerne.

Er det noe du angrer på?
– Jeg angrer litt på at jeg i sin tid flyttet fra Tromsø.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Kong Harald. Han har jeg veldig respekt for og han virker som en fornuftig person. Jeg tror jeg kunne ha snakket lenge og varmt med ham om klimautfordringene våre.