Unge mennesker vil bli hardt rammet av global oppvarming. Likevel har de fleste påfallende dårlige kunnskaper om det som skjer, fastslår Svein Tveitdal. Sammen med Sigbjørn Mostue har han besøkt over 60 skoler med foredraget «Håp eller katastrofe». Han forstår lærere som kvier seg for å fortelle hvor alvorlig situasjonen faktisk er. – Men det er nødvendig å si sannheten. Alt annet er å svikte de unge.
Alternativ finnes
«Virkningene av global oppvarming er blitt fortiet for dagens tenåringer, de har ikke hørt om den 6. masseutryddelsen, og bryr seg derfor knapt om det som skjer,» skriver de to foredragsholderne i en artikkel i magasinet Energi og Klima. – Det er klart de blir overraska og kanskje skremt når de møter Sigbjørn og meg, som forteller den nakne sannhet, uten å lulle dem inn i en falsk forstilling om at ‘det går nok bra, skal du se’.
Som tidligere FN-direktør har Svein Tveitdal arbeidet med klima- og miljøproblemer i flere tiår. Han er aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon og var leder for kampanjen Klimavalg 2013. Han er skeptisk til «klimapsykologer» som mener vi ikke kommer noen vei med å prøve å skremme folk til handling. I stedet må alle fordelene og positive muligheter framheves. – Jeg mener dette er å undervurdere unge mennesker. Samtidig er vi selvfølgelig bevisst på at farene og realitetene må formidles på en måte som ikke er lammende, men som kan utløse politisk mobilisering. Vi må vise til alternativet – som også finnes.
Fra artikkelen:
Sigbjørn Mostue er forfatter
«Man kan selvsagt mene at det er bra de unge ikke går og engster seg for noe de uansett ikke får gjort noe med – et argument som tilsynelatende ble brakt til torgs under utformingen av lærebøkene og skoleplanen for ungdoms- og videregående skole. For går man til pensumlitteraturen, er global oppvarming avspist med noen ytterst forsiktige og ufarliggjørende formuleringer av typen ‘mange forskere mener vi vil få en temperaturøkning, noe som kan føre til villere og våtere vær.’ Det er jo åpenbart at man ikke blir særlig skremt av slikt.»
«Fortellingen vår gjør inntrykk. Etter foredraget får vi gang på gang høre at dette treffer, og elevene ønsker ofte en videre diskusjon i etterkant. Det er ikke så rart, for ikke bare er det vi forteller nytt for veldig mange, men det er nettopp våre barn og ungdommer som vil få problemet midt i fleisen. Vi, dagens voksne, klarer åpenbart ikke jobben vår med å berede grunnen for den kommende generasjon. Og som for å skjule våre unnlatelsessynder, dekker vi til sannheten for de unge. Så får heller virkeligheten komme som et sjokk på dem når det er deres tur til å ta over.»
«Denne tildekkingen må ta slutt! Når utdanningsdirektoratet nå skal legge frem skisser til ny lærerplan, bør silkehanskene man til nå har tatt på seg ved berøring av det som har med naturødeleggelser og klima å gjøre, være erstattet av boksehansker.»
Men de må også få vite dette som Jansen Bjerknessenteret skriver, Sitat: «Vanligvis oppgis dette som global temperaturendring ca. 100 år etter at atmosfærens CO2 innhold er blitt fordoblet fra førindustrielt nivå. Det har vært et kronisk forskningsproblem å bestemme både TCR (transient klimarespons) og ECS (likevektsfølsomhet). Selv i den siste rapporten fra IPCC er det ikke gitt noen mer presise beregninger enn før, fordi det er mye sprik i litteraturen, noe som gir et stort usikkerhetsintervall for disse beregningene. Det kan heller ikke gis noen foretrukne verdier.»
Altså alle katastrofer dere forteller om er altså fremkommet fra fremskrivninger i modeller det er viktig å fortelle dem dette, man har tippet seg frem til en bestemt påvirkning fra CO2 Vi som er besteforeldre forplikter oss til å fortelle våre barnebarn usikkerheten i hva som fremlegges. for ikke å skremme dem unødig.
Ja her er jeg og artikkelforfatteren helt enige. Sannheten må frem, uansett hvor upopulær den er for noen.
Men nå et det som også NRK innrømmer mange som tviler på at menneskenes co2 utslipp er vesentlige. De unge må jo også få vite hvorfor mange tviler på IPCC sin konklusjon. Så kan de selv avgjøre hva som er rett, det er jo deres framtid.
Hvorfor kan ikke det arrangeres en debatt på et universitet el.l. med begge sider representert? Så kan man på sivilisert måte høre hva begge har å si. Hvorfor tør ikke de som roper alarm om klima å stille opp? De hevder jo at det er bevist hinsides enhver tvil at de har rett. Jeg har aldri møtt noen som var sikker på å ha de beste argumentene som ikke mer enn gjerne stilte opp til debatt. Kan det være at de ikke er sikker likevel på at de vinner debatten?
Siden mitt navn er nevnt her: Klimafølsomheten er usikker, men det betyr at også høye utslag er like mulige som lavere. Føre-var prinsippet skulle derfor tilsi at man satte i verk sterke tiltak for å hindre global oppvarming. Grimstad tar også feil i at beregninger av klimafølsomheten er modellbasert. De fleste studiene er empiriske og ser på målt endring, både i de siste 100 år, siste noen tiår, og lengre tilbake i tid. Den siste publiserte forskningen oppsummert i siste IPCC-rapport (1.5oC- rapporten) tilsier ikke en lav klimafølsomhet, paleoklimastudiene tiliser middels til høy følsomhet, og ikke minst at hver halve grad med oppvarming får betydning for alvorlige effekter som havstigning, matvarekrise og biodiversitet. Det haster absolutt å få kontroll på utslippene, og de må raskt ned skal vi unngå å overlate store problemer til våre etterkommere. Og til sist. Ingen er mot en debatt, men den må føres på grunnlag av publisert forskning som er nokså entydig om dette spørsmålet.
Så lenge militær sektor ikke regnes med i noe budsjett, vil det bli vanskelig å nå 1.5 målet. Her er det klokt om klima/miljø organisasjonene begynner å ta opp forurensingen fra militær sektor , og det faktum at verdens militære budsjett tilsvarer 615 FN budsjett og at bare 13 % av militærbudsjettene ville kunne betale for de 17 bærekraftsmålene. Det kan ikke fortsette slik at militær sektor er en «hellig ku» når det i dag kanskje er den sektor dom forurenser mest av alle sektorer.
At noe høyere temperatur skal bety problemer med havstigning og matvareforsyning må være baset på modellkjøring. Empirisk resultat av havstigning er ingen forskjell over de siste 6000 år ca. Havet har steget 2mm årlig hele denne tiden, og temperaturen har variert mye mer enn 0,5°C
At det skulle medføre problemer med matforsyning stemmer heller ikke i følge FAO. De siste 20 år har de viktigste kornslag økt produksjonen med 40%, og temperaturen har vel steget 0,3 grader fra 1976 da det var kaldere. Historisk har varmere perioder vært dominert av mer mat og mindre nød og uvær.
Jeg er glad EJ også vil ha en offentlig debatt. Om mengden med forskning som støtter det ene eller andre syn er noe å legge vekt på jeg litt tvilende til. Eynstein sa engang da 100 forskere skulle komme til en debatt om hans relativitetsteori. «Hvorfor 100? Det hadde vært mer enn nok med en eneste med ett bevis for at min hypotese er feil, så hadde den vært det»
Miljødirektoratet har følgende kommentar: «I sum vil disse reduksjonene kreve hurtige og dyptgående systemendringer i de fleste sektorer de neste ett- til to tiårene.»
Klimaendringene er bare en av 9 tippepunkter for klodens fortsatte balanse-evne. DVS klimaendringene er ett av 9 symptomer på at det er system-endringer som må til.
Når Miljødirektoratet OG FNS klimapanel er enige om dette, må det være på høy tid å gjøre noe radiikalt annerledes.
Når de voksne som nå sitter med beslutningene i hendene og bare triller tommelfingre, er det nok vår beste sjanse å satse på ungdommen. Det er jo ikke noe nytt. Det sa Nordahl Grieg også i Til Ungdommen, for 80 år siden.
Kommentar til Otto Støver.
Det er korrekt at kornproduksjonen har steget kraftig de siste ti-årene. I kvantitet. Ser man derimot på kvaliteten av næringsinnholdet, er dette neste halvert i forhold til for 50 år siden. Årsaken ligger i at jorda tilføres syntetisk gjødsel som får effekt på størrelse men mange av de livsviktige næringsstoffene for planter og mennesker mangler. Les gjerne boka: Cows save the planet, av journalist Judith D. Schwartz. Meget tankevekkende – gir også eksempler på løsninger 🙂
Hvorfor ikke bare forholde seg til føre var prinsippet her? Det er da mer enn nok indikasjoner på at våre økosystemer er i ferd med å endres dramatisk. Artsutdøing er kanskje en av de tydeligste. Platsforurensning i havene er en annen. Begge nevnte utfordringer er lett å dokumentere. Uansett hvordan vi snur og vender på forskning hit og dit så har mennesket et vanvittig forbruk som ikke på noen måte kan forsvares. Vi har allerede gjort så mange brølere med forurensning som vil påføre samfunnene våre store kostnader i årene framover. Vi må slutte å være dumme og forsvare denne galskapen. Personlig ser jeg isbreene på Svalbard fordunste mer og mer, år for år. Jeg har bilder av det. Jeg har sett andres bilder av forandringene. Samlet burde det være mer enn nok bevis til handling umiddelbart!
Nå må våre politikere ta rev i seilene! Hvorfor gjør de ikke noe som monner?
Hei.
En rapport som ble lagt frem av FN nylig viser at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen. Klima- og miljøminister Elvestuen (V) sier våre handlinger de ti neste årene blir avgjørende.
Al Gore fikk fredspris for sine dommedagsprofetier for 20 år siden. Han påsto hardnakket at om tyve år ville vannstanden på jorda ha økt med to meter. NASA har målt vannstanden til å ha sunket med en halv meter.
Klimarealistene mener at det er sola som styrer klimaet på jorda.
http://www.klimarealistene.com/
Her er en ekspert som mener at FN tar feil og at de leder Norge og mange andre land på ville veier: https://video.foxnews.com/v/5851667173001/?#sp=show-clips
Denne videoen hevder at global oppvarming er en løgn:
https://www.youtube.com/watch?v=EHFfOOF-6Fs
Denne videoen forteller hva vi ikke er blitt fortalt om klimaforandringer:
https://www.youtube.com/watch?v=RkdbSxyXftc
Hei. Nå trenger verden modige beslutningstakere, politikere og andre ledere som tør å ta forskningsbaserte valg og lede. Ikke la seg styre av meningsmålinger og kortsiktige gevinster. «Kan hende det gjelder å redde vår jord, de beste blant dere er kalt.»
Utregningsmodellene holder ikke da isbreene smelter 5 ganger fortere enn regnestykkene, Melankovic syklusene som Forskning.no viste til i 2015 beviser at klimaet endrer seg som for 1.4 milliarder år siden.
Forskere mener å kunne bevise at syklusene som påvirker klimaet i dag, også gjorde det for 1,4 milliarder år siden.
Milankovic-sykluser er svingninger i mengden sollys.
De oppstår på bakgrunn av hvordan sollyset treffer jorden.
1. Jordens bane rundt solen følger ikke alltid den samme ellipsen. Noen ganger er banen nærmere solen. Dette skaper én syklus på 100 000 år og én syklus på 400 000 år.
2. Jordens akse har en helning som endrer seg. Den varierer mellom 22 og 24 grader. Jo større helningen er, jo større er forskjellen på sommer og vinter. Denne syklusen varer 40 000 år.
3. På grunn av Jordens elliptiske bane og helningen i forhold til solen, oppstår en syklus på 20 000 år, der det er forskjell på om jorden er tettest på solen om sommeren eller vinteren.
Disse tre syklusene skaper samlet svingninger i klimaet, noe som blant annet påvirker når det oppstår istider. Milankovic-syklusene har også innflytelse på regnmengder, vindhastigheter og sirkulasjonen av vann i havene.
Jordens klimahistorie er kompleks. Milankovic-syklusene har alltid eksistert, men de har ikke alltid skapt istider. Det må skje i samspill med andre faktorer, sier Canfield.
Dette kan også være greit å vite litt om at jorden i utgangspunktet har et variabelt klima, omtrent som årstidene, men med mye lengre intervaller.
En kan vel ikke sammenligne temperaturer målt for 100 år siden med dagens målinger. Målingene er ikke foretatt på samme sted. I tillegg er vegetasjon og bygningsmasser helt noe annet. Temperaturen kan jo variere på flere grader med noen hundre meter forflytning. Sammenligningsdata fra satelitter blir jo mangelfull da det ikke finnes fra forrige varmeperiode første halvdel av forrige århundre.