Borgny Madslangrud i Dokka er fortørna over alt søppelet hun finner i skog og mark, og har skrevet et innlegg om det i Oppland Arbeiderblad. Hun er med i Besteforeldrenes klimaaksjon, og skulle gjerne vært med og demonstrert foran Stortinget, forteller hun. Foreløpig plukker hun vekk sitt sinne og frustrasjon! – «Bare en pose», det er så lite, men kan monne om veldig mange gjør det lille!
Borgny om seg selv: «Jeg er temmelig snart 65 år, har hatt nesten hele mitt yrkesaktive liv blant rusavhengige, nylig sluttet i fast jobb (kanskje pensjonist eller kanskje ikke helt). Litt forsiktig med faste forpliktelser i den fasen jeg er i nå, men veldig opptatt av den viktigste saken i vår tid: miljø, vår klode, hele vår felles eksistens. Har derfor nylig meldt meg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon og også blitt med i en nystartet andelsgård her på Dokka, hvor jeg bor.»
Plukke, plukke …
Dette skal handle om forsøpling av kloden vår. Vi hører det ofte nå. Barn, unge, voksne og eldre plukker søppel etter andre. Forrige uke organiserte vi oss her i Norge og plukket som aldri før.
Selv kom jeg aldri så langt til tross for gode intensjoner, og for å bøte på dårlig samvittighet fant jeg i dag fram en stor svart plastsekk (!) og en mindre pose, – den store til restavfall og plast og en annen til metall og glass. Så gikk jeg ut i snøværet og tenkte at jeg skulle rydde en liten trimrunde jeg har på cirka 1,5 kilometer.
Jeg gikk ikke langt før det åpenbarte seg ting jeg sjelden ser, fordi jeg ikke ser etter: tomme ølbokser, en pose med tomme spritflasker, hele poser med søppel som var kastet i skråningen, utallige svarte bæsjeposer, massevis av plast der mye hadde begynt å bli til mikroplast og dermed vanskelig å få plukket opp. Etter 2–300 meter var både sekken og posen stappfull og blytung.
Jeg ble sint: «Hvordan er det mulig, hva er det med oss mennesker, kaste søppel i naturen i vår opplyste tid …»
Jeg har blitt medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon nå. Jeg demonstrerer foreløpig ikke foran Stortinget første fredag i måneden, men plukke søppel, ja, det kan jeg gjøre. En full pose i uka, minst. Jeg vil plukke vekk sinne og frustrasjon. Jeg vil plukke i tro på at det nytter og i håp om en framtid. Jeg vil plukke i kjærlighet til våre barn, barnebarn og til vår sårede klode.