Grovt misvisende

Leserbrevspaltene i Avisa Nordland har vært tumleplass for en gruppe klimafornektere, anført gjennom mange år av tidligere høgskolelektor Nils M. Nielsen. De fleste motdebattanter har gitt opp. Men nå reagerer professor Hans Martin Seip, etter et innlegg der Nielsen med beviselig gale argumenter gjør narr av folk som er bekymret for utviklingen. – Han leser åpenbart ikke seriøs litteratur, sier Seip.

Klimastrid i Bodø
23 mai hadde Kirsten Limstrand, dosent i pedagogikk ved Nord Universitet, en kronikk der hun forteller at barn og unge i Bodø har opplevd å bli forsøkt latterliggjort av en gjeng godt voksne motdemonstranter. «Vi får håpe at de uteblir ved neste klimastreik. Det er for dumt at voksne skal stille opp for å kverulere med engasjerte unge mennesker.» Se: Elevenes aksjoner – vår sak!

Nils M. Nielsen har deretter fått plass for et innlegg der han i vanlig nedsettende vendinger skriver om «dosenten som sprer svada om klodens undergang», mens klimaforskningen karakteriseres som «kvasivitenskap».

– For det meste velger jeg å overse klimafornekterne, sier Hans Martin Seip. Han har lenge vært tilknyttet Cicero Senter for klimaforskning, og var med å stifte Besteforeldrenes klimaaksjon. – Erfaringen er at man kommer ingen vei med dem. Men ett sted går det en grense. Jeg finner dette så alvorlig at jeg har gitt Nielsen et grundigere svar enn han egentlig fortjener. Faglig kan han og hans likesinnede ikke tas på alvor. Det skumle er at de bidrar til forvirring i en tid der vi trenger å samle oss om effektiv felles innsats.

Nils M. Nielsen, som jeg har oppfattet er fysiker, hadde 31 mai et innlegg om klimaendringer i AN (Kunnskap skal styre …). Innlegget var en kommentar til et tidligere innlegg av Kirsten Limstrand. Jeg har tidligere kommet med svært kritiske svar på påstander fra Nielsen i AN, blant annet «Om klima og idioter» i februar 2014. Dessverre ser det ikke ut til at han har fulgt noe bedre med i den seriøse faglitteraturen siden den gang. Det korte innlegget inneholder en rekke gale påstander.

Det er riktignok korrekt at CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren er omtrent 0,04 prosent, en økning på nesten 45 prosent fra førindustriell tid. Jeg forstår Nielsen slik at han mener bare 5 prosent av økningen skyldes menneskeskapte utslipp. Dette bygger på en gal beregning av T.V. Segalstad. Feilen ble påvist av Jan Fuglestvedt og meg for over 20 år siden. Siden påstanden stadig er blitt gjentatt, ba jeg for noen år siden Professor Per Aagaard, geolog ved Universitetet i Oslo, se på argumentasjonen. Sammen med en kollega foretok han en nøyaktigere beregning enn Fuglestvedt og jeg gjorde. Konklusjonen var den samme: Observasjoner av karbonisotoper (former) bekrefter at økningen i det alt vesentlige skyldes menneskeskapte utslipp. De skriver blant annet: «Som svar på de gjentatte påstander fra klimaskeptikere om at økningen av CO₂ i atmosfæren ikke er menneskeskapt, har norske miljøer også gjentatte ganger prøvd å forklare sammenhengene i karbonsyklusen (for eksempel Bellerby et al. 2008 og Seip 2015). Svarene har vært gode og saklige og burde være enkle å forstå.»

Deres beregninger finnes på geoforskning.no. Det er umulig å ta på alvor personer som ikke kan, eller vil, forstå dette.

Nielsen skriver ironisk»: «Nei, da er det noe annet med kvasivitenskap hvor en bygger sine meninger på modeller som ikke er i nærheten av å beskrive klimaet og dets utvikling.» Hvor i all verden har han dette fra? Flere artikler publisert i senere år i anerkjente tidsskrifter viser at klimamodellene gir bra overensstemmelse med observert global temperatur. Et eksempel er en artikkel i Science Advances 6. juni 2018. Forfatterne skriver at den eneste alvorlige uoverensstemmelsen mellom modellresultater og observasjoner er under 2. verdenskrig, spesielt i årene 1944 – 1945. Det ser ut til at observerte temperaturer over hav er for høye i denne perioden. Det er neppe overraskende at skipsmannskap ikke prioriterte temperaturmålinger på den tiden. For øvrig bygger dagens forståelse av klimaendringene også på studier av klimaendringene i tidligere tider (paleoklimatologi).

Nilsen gjør narr av Limstrands støtte til ungdommene som forlanger klimatiltak. Men ungdommen har solid faglig støtte både nasjonalt og internasjonalt. I et brev undertegnet av 22 kjente klimaforskere publisert i tidsskriftet Science 12 april heter det blant annet: «…. vi oppfordrer våre kolleger innen alle disipliner og fra hele verden å støtte disse unge klimaaktivistene. …Deres bekymringer er berettiget og støttes av den best tilgjengelige vitenskap. De eksisterende tiltak for å beskytte klimaet og biosfæren er helt utilstrekkelige.» Brevet har fått støtte fra en lang rekke forskere i mange land.

Alvoret i menneskenes påvirkning av klimaet understrekes i en leder i det kjente tidsskriftet Nature i april fjor. Der heter det: «Å redusere karbonutslippene betyr å ta smertefulle avgjørelse: stoppe nye investeringer i leting etter og produksjon av fossilt brensel, og så stenge eksisterende anlegg.»

Nielsen skriver: «Jeg er imidlertid bekymret for kunnskapsløsheten den pensjonerte dosenten presenterer for den oppvoksende slekt.» Selv er jeg svært bekymret for skråsikre, men feilaktige, påstander fra personer som omtaler seg som fagfolk, men som tydeligvis har all sin informasjon fra tvilsomme nettsider.