Ved siden av faren for atomkrig er global oppvarming den største trussel menneskeheten noen gang har stått overfor, sa filosofiprofessor og fysiker Ragnar Fjelland i sitt åpningsforedrag for Besteforeldreaksjonens landsmøte i Bergen 2018. Vi bedrar oss selv hvis vi tror det finnes tekniske løsninger på dette. Problemet kan bare løses ved at vi slutter fred med naturen, med alt det innebærer.
Hvordan slutte fred med naturen?
Utdrag fra foredraget:
Av tittelen på dette foredraget kan det se ut som om jeg har en oppskrift å legge fram for dere. Det har jeg naturligvis ikke. Men jeg skal nevne noen betingelser som må oppfylles for at vi skal bevege oss i riktig retning.
– Den første betingelsen er at vi innser at alt henger sammen med alt.
– Den andre betingelsen er at vi innser at naturen vet best.
– Den tredje betingelsen er at vi kureres for neomania (troen på at det nye alltid er bedre enn det gamle).
– Den fjerde – og kanskje viktigste – betingelsen er å redusere avstanden mellom rike og fattige.
Den amerikanske zoologen og biologen Rachel Carson ga i 1962 ut boken Silent Spring. Den regnes som en av det forrige århundres mest betydningsfulle bøker. Den tause våren, som boken heter på norsk, henspeiler på at fuglesangen om våren var borte. Carson pekte på årsaken, nemlig de enorme mengdene giftstoffer som ble sprøytet ut i naturen for å utrydde insekter.
Carson ble umiddelbart angrepet av den kjemiske industrien. I pressen ble hun karakterisert som en hysterisk kvinne, som satte følelser foran vitenskapelige fakta. President John F. Kennedy ble derimot så interessert at han satte sin vitenskapelige rådgivningskomite til å undersøke saken. De avga en rapport 5. mai 1963, og den ga Carson rett.
I boken gjorde Carson det som på den tiden nærmest var utenkelig: Hun pekte på negative sider ved den teknisk-vitenskapelige utviklingen. Problemet oppsto da man innførte industrielt landbruk, med en medfølgende monokultur. Da kunne bestemte insektarter spre seg uhemmet, og førte til de problemene som kjemiske sprøytemidler angivelig skulle løse.
Carsons bok regnes ofte som starten på den moderne miljøbevegelsen. Når man leser boken i dag, blir man slått av hvor langt forut for sin tid hun var. Hennes arbeid og engasjement ble videreført av Barry Commoner. Etter at han hadde fått sin doktorgrad i biologi fra Harvard University i 1941, tjenestegjorde han i marinen i 2. verdenskrig. Der fikk han ansvar for et prosjekt som besto i å utrydde insekter på strendene før ilandsettelse av tropper. Det besto i at man benyttet fly til å sprøyte DDT over vegetasjonen.
Han oppdaget at insektene forsvant i første omgang, men så ble det mange fler på grunn av all den fisken som DDT også hadde tatt livet av, og som ble liggende på strendene og råtne. Da ble han oppmerksom på det som senere ble hans første økologiske lov: Alt henger sammen med alt.
Vi kan ikke bare konsentrere oss om enkeltfenomener, men må se på helhet og sammenheng. Senere hevdet Commoner at alle miljøproblemene kan tilbakeføres til ett grunnleggende forhold, motsetningen mellom det han kalte økosfæren og teknosfæren. Disse to er fundamental forskjellige. Økosfæren er syklisk, mens teknosfæren er lineær: Vi produserer, bruker, og kaster. Problemet er at mennesket er en del av begge, og vi er i krig med økosfæren. Altså, vi er i krig med naturen. Men denne krigen har ført til at naturen slår tilbake. Den eneste løsningen på problemene er å slutte fred med naturen. Making Peace with the Planet er tittelen på Commoners bok fra 1990. Den har inspirert mer enn tittelen på dette foredraget.