For mye forlangt?

– Er Agderposten redd for de unges stemme i klimadebatten? Svein Tveitdal reagerer på en lederartikkel om «miljøbevegelsens covergirl» – som prøver å redusere 16-årige Greta Thunbergs legitimitet gjennom patronisering, og ved å gi henne en ekstrem profil. Hva med å ta de faktiske klimakrise-utfordringene på alvor, spør Tveitdal. Er det for mye å forlange fra en seriøs regionavis?

Hundretusenvis av barn og unge har globalt det siste året samlet seg bak et krav om å løse klimakrisen.

Greta Thunberg har vært den høyeste stemmen på vegne av sin generasjon i klimadebatten. Hun er nominert til fredsprisen og har talt i FNs generalforsamling. I Agderposten velger man likevel på lederplass å mistenkeliggjøre hennes posisjon og spekulerer i at det står voksne bak hennes argumentasjon. At avisen videre indikerer at personer med Asperger ser ting svart-hvitt er mer enn ufint mot Thunberg og andre som lever med denne diagnosen.

De unge har også lest de siste rapportene fra FN om et klima som går mot ekstrem oppvarming og en natur som spreller i krampetrekninger på god vei inn i den 6. masseutryddelsen. Kløften mellom det forskerne sier er nødvendig og den politikken som føres har aldri vært større. Det dramatiske budskapet er forstått av dagens unge som aksjonerer – det går mot katastrofe om vi ikke handler mye raskere enn dagens politikere er villige til å gjøre.

Mens den eldre generasjonen har lite å tape på tålmodighet og rolig fart, er de unge født inn i en verden allerede så skadet at den er vanskelig å reparere. Det er ikke rart de ikke orker å sitte tålmodig og vente mens menn 50 år eldre enn dem debatterer kortsiktig oljegevinst og en fremtid de ikke vil være en del av. I Norge møter vi dem kunnskapsrike og veloppdragne når de demonstrerer eller opptrer i mediene. Ønsker vi å stoppe de unge i å streike for egen framtid må vi overbevise dem om at vi klarer å stoppe den globale oppvarmingen på i hvert fall to grader, og at dagens ødeleggelse av naturen stanses. Og at vi er villige til å betale den raskt voksende prisen dette vil koste. Ingen bør imidlertid undre seg over at dagens unge ser at viljen til å gjennomføre det forskerne sier er nødvendig for at de skal få en sunn klode å bli eldre på, ikke er til stede.

Den voksne norske generasjon har et ansvar. Vi må svare på ungdommens aksjoner. Og som ungdommen krever: Det må settes en sluttdato for norsk olje og gass utvinning. Og vi må gi ungdom tro på at vi kan skape en annerledes vekst med miljøvennlige arbeidsplasser de kan leve av etter oss.

I de unges engasjement – som nå demonstrerer over hele verden for en framtid som prioriterer dem – ser jeg det største og viktigste lyset i tunnelen på vei mot en bærekraftig framtid. Det er flott å registrere at autoriteter som FNs generalsekretær og Angela Merkel støtter de unge.

Agderposten prøver i sin lederartikkel å redusere Thunbergs legitimitet gjennom patronisering. Ikke på grunn av hva hun sier eller har gjort, men på grunn av hvem hun er. Sitatene dere bruker er tatt ut av sammenheng, og karakteristikken som «miljøbevegelsens covergirl», «Messias for klimabevegelsen», og «revolusjonært ikon» brukes for å gir henne en ekstrem profil. Agderposten burde heller heie henne frem. Skrive en leder om hva som skal til og hva det vil koste å stanse den globale oppvarmingen på to grader. Og hva som vil skje om vi ikke klarer dette. Hva med å ta posisjonen til et overveldende flertall av dagens forskere i stedet for å fokusere på tvil? Er det for mye å forlange fra en seriøs regionavis?

Svein Tveitdal er tidligere UNEP-direktør med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Han har i mange år vært med i Besteforeldrenes klimaaksjon, og var leder for kampanjen Klimavalg 2013 med over hundre deltakende organisasjoner.