Norges bidrag til energiskiftet

Mens konfliktene står i kø ved mange planlagte vindkraftverk rundt om i landet, forsømmes et mer nærliggende og mer miljøvennlig alternativ for mer fornybar energi, som er å ruste opp og modernisere eksisterende vannkraftverk, skriver sivilingeniør Even Bakke. Han peker særlig på mulighetene som ligger i pumpekraftverk, som også kan effektivisere utvekslingen av elkraft med naboland. 

Som tidligere mangeårig kraft- og miljø-ansvarlig ingeniør i ABB, blant annet i Sveits, har jeg undret meg over hvor lite effektivt den norske stat utnytter landets vannkraft.  Tidligere har NTNU anslått et økningspotential på 20 til 30 TWh (ved Leif Lia, DN 11. mai), mens NVE (ved Kjetil Lund, DN 25. mai) anslår et økningspotential på 6 TWh. Så det strides om hvor mye, men det er et betydelig potensial for opprusting og modernisering av eksisterende vannkraftverk, særlig hvis det kombineres med pumpekraftverk. Dette vil redusere nødvendigheten av ny vindkraft i kontroversielle områder. Noen supplerende punkter:

• Pumpekraftverk – ”oppover-fosser” – brukes i utstrakt grad i fjellandet Sveits, med gevinst både når det gjelder energi og økonomi. Kort fortalt pumpes fossevannet etter bruk opp igjen til magasinene ved hjelp av billig strøm fra f. eks. overskudd på vind- og solkraft i Nord-Europa. Når strømpris og forbruk igjen er høyt, slippes vannet ned og genererer ny strøm og inntekt.  Pumpekraftverk – også kalt energiens Columbi egg – er knapt i bruk Norge og ukjent for folk flest.

• Norge bør kunne installere pumpekraftverk svarende til ca. 5000 MW i eksisterende kraftverk med minimale lokale miljøforstyrrelser. Billig vind- og solstrøm kjøpes fra Sverige, Danmark og Tyskland i perioder med overproduksjon, og lagres i norske pumpekraftverk som pumper vann opp og tilbake til magasinene. Også norsk so-l og vindkraft kan lagres slik i perioder med lavt forbruk og mye sol og vind. I tillegg kan nødvendig minstevannføring i elvene holdes ved like ved hjelp av pumpekraftverkene, med redusert tap av vann i magasinene. 

• Ved Statens tunge beskatning av vannkraft (grunnrenteskatt på toppen av  selskapsskatt) sammenlignet med annen fornybar energi og til og med olje og gass, rammes vannkraft veldig hardt her til lands, og langt tyngre enn i Sveits. Dermed har pumpekraftverk og annen oppgradering tidligere vært regnet som lite lønnsomt. Slik bør det ikke være i dagens situasjon.

• Norge bør fordoble kabelkapasitet for import og eksport av strøm, fra 10000 MW nå til 20000 MW av kapasitet, for maksimal utnyttelse av vår vannkraft og prissvingningene i Nord-Europa.

• Den gjennomsnittlige nettleien i Norge er mere en 20% av strømprisen, i Sveits er den 5%. Her er det store muligheter til rasjonalisering og sparing ved å legge til rette for smarte energiløsninger slik som salg av strøm tilbake til den lokale nettoperatør fra for eksempel solceller installert av huseiere og på kommersielle bygninger.

• Nettselskapene bør legge til rette for belastningsreduksjoner i korte perioder når nettet er høyt belastet. Dette kan gjøre gjennom avtaler mellom brukere og nettselskapet hvor strømmen til gulvvarme, varmepumper eller oppvarming av vann blir slått av i korte perioder om morgenen eller kvelden mot en pris reduksjon.

• Billig natt og weekend strøm bør innføres, som i mange andre land. Dette benyttes i Sveits og gir utjevning av forbruket ved hjelp av strøm til halv pris for folk flest. I Norge utgjør skatt og avgifter ca. 1/3 av strømprisen. Betydelig prisreduksjon i en periode om natten vil motivere til f.eks. elbil-ladning, oppvarming av vann og bruk av maskiner for klær og oppvask. Dette vil bidra til redusert belastning i perioder med høyt forbruk og pris. Det anslås å kunne spare 10-15 prosent av nåværende forbruk.

• Alt dette kan f.eks. finansieres ved:
  1. Inntekter fra CO₂ kvotesalg, fordi bruk av kullkraft i Tyskland reduseres.
  2. Betydelig salg av norsk strøm når prisen er høy, mulig pga. vår lagring- og eksportkapasitet.
  3. Nedsalg av statens aksjer i Equinor, fra 67% til for eksempel 51% eierskap.

Disse tiltakene vil gi prisbesparelser for nordmenn og vil sette Norge i stand til å eksportere mer enn 10000 MW når strømprisen i Nord-Europa er høy. Dette ville redusere behovet for å starte opp 10 til 15 kullfyrte kraftverk i Danmark og Tyskland under vindstille og solløse perioder.

Slik kan Norge redusere CO₂-utslippet fra Nord-Europa med ca. 22 millioner tonn. Det utgjør nesten halvparten av Norges totale årlige CO₂ utslipp på 53 millioner tonn.

Uten bruk av olje og gass, eller vindmøller i sårbare områder, kan Norge bedre egen inntjening og energisituasjon. I tillegg kan vi bidra aktivt til en betydelig utslippsreduksjon av CO₂ i Nord-Europa. En win-win situasjon der Norge gir kloden en kompensasjon for Norges lønnsomme – men klimaskadelige – eksport av CO₂-utslipp gjennom olje- og gassproduksjon, som Norge har hatt den flaks å tjene grovt på.

(publisert i Dagens Næringsliv 29. august)

Pumpekraftverk – prinsippskisse