Mandag 4. november, dagen før ankesaken i klimasøksmålet starter i Borgarting lagmannsrett, har Natur og Ungdom tatt initiativ til en bred mobilisering av miljøbevisste mennesker over hele landet for å minne om klimaalvoret, og protestere mot norsk klima- og oljepolitikk. Leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen, oppfordrer medlemmer og sympatisører til å delta.
Lysmarkering
– Dette er den viktigste miljørettssak som noen gang har vært reist for våre domstoler, sier tidligere advokat Steinar Winther Christensen. Den trenger absolutt største og beste oppmerksomhet. Landsstyret har bedt alle lokallagsledere om å forberede og gjennomføre en tydelig markering av ankesaken, – enten alene eller sammen med andre lokale miljøorganisasjoner.
Natur og Ungdom legger opp til en symbolsk lysmarkering kl 18.14, ved at alle som deltar tar med seg hodelykt, lykt, sollampe eller bruker lyset på mobilen. Vi tenner lys av tre grunner, sier NU:
For HÅP om endring i en mørk tid- For OPPLYSNING og at kunnskap og vitenskap skal legge grunnlaget for politiske beslutninger
- For RETTEN til et levelig miljø
Det er laget et felles nasjonalt Facebook-arrangement hvor det vil komme mer informasjon om alle markeringene. Hvis du vil lage lysmarkering der du bor, finner du en liten guide og skjema der du kan registere arrangementet HER.
Om klimarettssaken
I mai 2016 delte regjeringen ut nye tillatelser til oljeleting i sårbare områder i Arktis – til tross for at vitenskapen er klar på at vi allerede har funnet så mye olje, kull og gass at vi kan forårsake katastrofale klimaendringer. Derfor bestemte Greenpeace og Natur og Ungdom seg for å saksøke staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf 112, som skal sikre vår og framtidige generasjoners rett til et levelig klima.
Norges første klimarettssak startet 14. november 2017 i Oslo tingrett. Besteforeldrenes klimaaksjon tilsluttet seg klimasøksmålet som partshjelp. Saksøkerne fikk ikke medhold i at oljeboring i Arktis er et brudd med Grunnloven. Retten var imidlertid enig med saksøkerne om at paragraf 112 er en rettighetsparagraf som borgerne kan påberope seg.
Ankesaken
Selv er Steinar Winther Christensen «nøktern optimist» foran ankesaken, sier han. – Tingrettens dom har flere svakheter. Den gikk i liten grad inn på det faktiske grunnlag som vi anførte mht klima- og miljøskader. Et stort omtvistet spørsmål var i hvilken grad klimaskader som følge av utslipp pga eksportert olje/gass er et norsk ansvar og hører inn under den rettslige vurdering.
Dette er et spørsmål som vil stå sentralt i denne runden. Nytt i ankesaken er at vi nå også påberoper oss at ny oljeutvinning i Arktis er i strid med folke- og menneskerettslige bestemmelser, og at prinsippene herfra må anvendes ved fortolkningen av Grl 112. Det er grunn til å merke seg at ved revisjonen av Grunnloven i 2014 ble 112 flyttet til lovens menneskerettkapittel.
En styrke og støtte for det norske søksmålet er den nederlandske dom i Urgenda-saken, der to instanser har sagt at regjeringens klimamål ikke er ambisiøst nok og strider mot grunnleggende menneskerettslige hensyn som Nederland har forpliktet seg til å beskytte. Nytt er ellers at i sommer erklærte også Naturvernforbundet partshjelp til saksøkerne. – Jeg tror saken uansett utfall nå vil ende i Høyesterett, – kanskje i plenum, sier Steinar Winther Christensen.