Naturpress er kanskje ikke kjent for alle ennå, men faktum er at Norge har en grønn dagsavis, dedikert til å rapportere fra klima- og miljøfeltet, og stort sett bare det. Vi tok kontakt med redaktør Kjetil Aasmundsson for å få vite mer om avisprosjektet, som er uavhengig, uten tilknytning til noen organisasjon, og et forsøk på å formidle viktig informasjon i en litt kjappere stil enn det som er vanlig.
Kjetil Asmundsson er gammel pressemann med bakgrunn fra fagpresse og dagspresse. Vi ber ham fortelle litt om hvordan Naturpress kom i gang.
– I flere år hadde jeg tanken om at det var en ledig plass i det norske medielandskapet til en grønn dagsavis på nettet. Selv om det var andre miljørettede publikasjoner fra før – besteforeldrene sine nettsider inkludert – fantes ingen uavhengig nettavis med en allmenn profil og en dagsavisprofil. Dette var idéen. Bak det igjen ligger at jeg i mesteparten av mitt voksne liv har vært miljøengasjert, og selvsagt – at jeg i likhet med mange andre ser med dyp uro på utviklingen for klimaet. Jeg er bestefar, jeg også. Så kontaktet jeg en god venn av meg, Terje Bjørsvik, og han tente på idéen om en grønn avis. Så ble det oss to som i fellesskap etablerte Naturpress i 2017, og som har bygget det gradvis opp. Etterhvert har flere bidragsytere vært innom.
– Og hvordan klarer du å finansiere prosjektet, det må jo kreve en god del?
– Naturpress ble etablert ved å skrape sammen nok aksjekapital til å starte et privat AS, og få registrert virksomheten. Til nå har vi brukt av egne midler til det rent driftsmessige og tekniske. I vår digitale tidsalder kan man jo komme i gang ganske greit uten at de store utgiftene påløper. Men alt arbeid, bortsett fra støtten vi har fått fra Stiftelsen Fritt Ord til noen journalistiske prosjekter, er gjort gratis på dugnad. Trafikken har økt nok til at vi i 2019 har klart å selge annonser, så nå kommer det noe inntekter der. Så har vi i år startet opp et samarbeid med et nytt nettmagasin som heter Transit magasin. Transit er en publikasjon som gir det globale perspektivet, med mye spennende og godt reportasjestoff. Vi har noe overlappende redaksjonelt innhold, og samarbeider også kommersielt. Dette samarbeidet er vi svært glade for, og det gir oss et bedre økonomisk ståsted fordi vi driver annonsesamkjøring. Men Naturpress er også i markedet for sponsorater, når dette kjennes naturlig – alt etter kjørereglene til Vær varsom-plakaten, selvsagt.
Når vi spør Asmundsson om hva han synes om miljødekninga i vanlige norske medier, drar han litt på det.
– Jeg synes vel det er en del bra miljøjournalistikk. Når de store avisene først setter i gang, blir det som regel grundig og omfattende. Men miljø og klima skulle jo være på forsidene hver dag – så alvorlig er situasjonen. Og slik er det ikke. Dagsavisen er kanskje den av avisene som er jevnest på hugget. Det er viktig og godt journalistisk innhold å finne andre steder også, men med sjeldnere oppdateringer og innholdet er av og til fagtungt. Og det er jo viktig, det. I Naturpress prøver vi å holde en litt kjapp, nyhetspreget stil, lik en vanlig dagsavis. Men store aviser med store ressurser kan jo gjøre mye mer enn det vi makter å få til, selvfølgelig. Naturpress er en startup, og i oppbyggingsfasen må vi lene oss mye til pressemeldinger og enkildesaker.
– Og framtida?
– Vi bygger stein på stein, og forsøker gradvis å nærme oss det stedet vi vil være. Vi noterer oss at stadig flere legger merke til oss, og vi får inn nyhetstips, kronikker og andre innspill. Det er vi glade for. Vår mest leste artikkel, om fugledød, har til nå over 28.000 klikk. Den gikk skikkelig viralt, etter vår målestokk i alle fall. Så var vi først ute med å rapportere om en død delfin funnet på ei strand på Nesodden. Saken ble raskt plukket opp av de større mediene, og vi ble sitert og lenket til av NRK i alle kanaler, og Aftenposten med flere. Rosinen i pølsa var at New York Times til slutt lenket til oss i en artikkel. Det var jo litt gøy!
Klimafornekterne har hatt møte. Det er en sta gjeng. Ordet er forresten dårlig, vitenskapsfornektere er bedre. Men da er den direkte koblingen til klimasaken borte, og siden klimafornektere er innarbeidet er det like godt å holde seg til det.
Sist helg møttes klimafornektere fra mange land i Oslo. Et internasjonalt opprop undertegnet av 500 personer, de fleste av dem godt utdannet i realfag, hevder at klimakrisen ikke finnes og at CO2-utslippene er positive fordi det er en gass “som gjør jorda grønnere og bidrar til høyere avlinger i landbruket.” Oppropet skal sendes til FN- og EU-topper, og møtet i Oslo var et av flere som nettverket skal holde i noen europeiske byer før brevet fyker avgårde. Fånyttes, må man anta.