Bergens Tidende valgte å kvele debatten etter en kronikk som forsvarte norsk oljeutvinning i et klimaperspektiv. I en kommentar karakteriserte energiforsker Peter Haugan det som faglig misvisende og en form for norsk klimafornekting. Men da han ville ta debatten videre, ble det avslag. «Kompleksiteten» ble for stor, mente avisen. De svikter som kunnskapsformidlere, mener Haugan
– Det alvorlige, sier Haugan, er at de slipper gjennom en kronikk, senere også et nytt innlegg av samme forfatter, der fakta og referanser går usjekket. Når videre debatt så stoppes, og korrektiv uteblir, mister ikke bare avisen tillit i faglige miljøer. De bidrar også aktivt til å villede det allmenne publikum.
Bakgrunn
Debatten begynte med en kronikk av Jonny Hesthammer, som er tidligere professor i geovitenskap ved UiB, der han hevder at fossil energi og kjernekraft trengs for å nå nullutslipp. I en kommentar karakteriserte Peter Haugan det som «et eksempel på og et aktivt bidrag til styrking av den norske klimafornektelsen» – en forsvarsmekanisme for å slippe å se virkeligheten i øynene.
Det tilbakeviser Hesthammer på det sterkeste, og gjentar i et nytt innlegg sitt forsvar for fortsatt norsk oljevirksomhet: «Mens Haugan er uenig i at fossil energi og kjernekraft trengs, har jeg på min side valgt å forholde meg til det analysene til Klimapanelet faktisk viser. Ingen av scenarioene når nullutslipp uten fossil energi og kjernekraft, og det bør være helt legitimt at Norge bidrar med sin andel av ’den lovlige’ mengden.»
Nektet inntatt i BT
Flere villedende illusjoner
Av Peter Haugan
Jonny Hesthammer hevder i BT 11.01 at jeg har fjerndiagnostisert ham. Han føler også behov for å klargjøre at han «støtter» det klimapanelet sier om menneskeskapte klimaendringer. Men klimafornektelsen som Hesthammer er en aktiv del av, er ikke en personlig diagnose. Det er et kollektivt, sosialt fenomen som består i at man i fellesskap unnlater å sette kreftene inn på å unngå klimaendringer, selv om man vet at klimaendringene er på vei.
Solid forskning viser at hele verdens energibehov kan dekkes med bare sol, vind og vannkraft innen 2050. En slik framtid vil ikke være mer kostbar enn alternativer med fossil og kjernekraft. Men for å få til overgangen til fornybarsamfunnet, må det gjøres djerve beslutninger og betydelige investeringer nå. Hesthammer bidrar til å styrke klimafornektelsen ved å bringe inn villedende informasjon som tyder på at denne omstillingen til fornybar ikke er ønskelig eller mulig.
Hvis vi tror at verden kan få mye energi fra kjernekraft, er det fare for at vi ikke satser tilstrekkelig mye og tilstrekkelig raskt på fornybar. Men hvorfor satse på kjernekraft når det er dyrere enn fornybar? At det er slik fremgår entydig av sammenlignbare tall fra industrien utgitt av det internasjonale energibyrået (IEA). Hesthammer neglisjerer min påpekning av dette 03.01 i BT uten å kommentere eller argumentere imot. Han velger istedet å sammenligne historiske elektrisitetspriser til forbruker i Frankrike som har mye kjernekraft, med andre land som har mindre kjernekraft og mer fornybar. Alle som jobber med slikt, vet at elektrisitetspriser i en viss periode og et visst område er påvirket av mange faktorer inkludert reguleringer, delvis kostnadsdekning fra det offentlige, utvikling, infrastruktur, skatter og avskrivningsregler. Hvis man skal planlegge for fremtiden må man heller se på reelle kostnader for nye kjernekraftverk. Mange vil også mene at kjernekraft vil begrenses av frykten for spredning av radioaktivitet. I tillegg tar det mye lengre tid å planlegge og bygge kjernekraft enn nye fornybare kilder, spesielt sol som kan besluttes og installeres svært raskt.
Hesthammer refererer til 2 graders scenarier som inkluderer fossil energi i 2050. Ja, slike finnes. Men fossil-andelen der er den maksimale som kan være forenlig med «bare» 2 grader oppvarming. Det er ikke slik at vi «må» ha mye fossil energi. For å holde seg under 2 grader forutsetter slike scenarier ikke bare karbonfangst og lagring fra fossile kraftverk, men også fangst fra atmosfæren, altså teknologi som ikke eksisterer idag og som kanskje aldri vil komme. Vi skal imidlertid prøve å holde oss under 1.5 grader. Da blir det enda mindre plass til fossil energi.
(Ex-)professor Hesthammers villedning og selektive sitering av kilder er ikke bare forskningsetisk tvilsom. Den er også farlig fordi den bidrar til å styrke våre illusjoner om å kunne fortsette med olje og gass mye lengre enn det som er klimamessig forsvarlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Hvis media svikter når kompleksiteten blir for stor i klimadebatten, hvis media ikke forfølger det som burde medias hovedoppgave, søke sannheten for så å opplyse borgerne, da er det grunn til å spørre hvilke ærend media går.
Dette kan gjelde for BT, ellers synes jeg media, lokalt, nasjonalt, internasjonalt dekker klima bedre og bedre.
Veldig viktig det Peter Haugan skriver. At han ikke fikk det publisert i BT, er virkelig klandreverdig!
Det Hesthammer gjør, er å henvise til scenarioer som skildrer hvordan utviklingen KAN forventes til å bli, og så slå fast at den nødvendigvis MÅ bli slik i fremtiden.*
Dette er jo en alvorlig tankefeil, men den passer ham visstnok godt. Sørgelig, hvis ikke BT ser dette.
* Sitat fra Hesthammers innlegg:
«Tendensen i klimapanelets analyser fra 2018 viser at vi i 2050 må ha en energimiks bestående av mest fornybar energi (60 prosent), men også en tredjedel fossilt og noe kjernekraft.»
Det er pinlig når en redaktør i BT tydeligvis foretrekker ønskedrømmer, pjatt og desinformasjon framfor å forholde seg til realitetene.
Verdens Meteorologiske Organisasjon har akkurat kommet med sin statusrapport for 2019.
«Things are getting worse,” said Petteri Taalas, Secretary General of the World Meteorological Organization, which on Tuesday issued its annual state of the global climate report, concluding a decade of what it called exceptional global heat. “It’s more urgent than ever to proceed with mitigation.”
But reducing greenhouse gas emissions to fight climate change will require drastic measures, Dr. Taalas said. “The only solution is to get rid of fossil fuels in power production, industry and transportation,” he said.
https://www.nytimes.com/2019/12/04/climate/climate-change-acceleration.html
Veldig oppmuntrande at Peter M. Haugan skriv: «Solid forskning viser at hele verdens energibehov kan dekkes med bare sol, vind og vannkraft innen 2050. En slik framtid vil ikke være mer kostbar enn alternativer med fossil og kjernekraft.»
Han har sikkert grunnlag for å skrive dette, og det hadde vore veldig nyttig å få ei framstilling av dette med gode kjelder. Det er kanskje allereie laga, alle tips er velkomne!
Ja den dokumentasjonen der skulle det være interessant å se. Særlig hvordan energibehovet skal dekkes når det er mørkt og det ikke blåser. Men noen dager uten strøm er kanskje ikke så farlig? Alle klarer seg uten heis, vann, ventilasjon, kassaapparater, frysere og kjøleskap, osv i noen dager. Det gjorde vi jo i 1920 ikke sant? Og elbiler er enda mer klimavennlige når de står stille. Det samme med elferger, elbusser, elsykler ol.
Her er forrrsten en studie over prisen på vindkraft. Det er i følge dem det dyreste alternativ, i tillegg til at samfunnet må klare seg i dagevis når det ikke blåser uten strøm.https://www.nyteknik.se/energi/kontroversiell-rapport-karnkraft-ger-billig-el-6424565
Jeg er veldig tydelig i mitt svar til Haugan at jeg mener vi har en stor klimautfordring som skyldes menneskeskapte klimaendringer.
Og jeg er tilsvarende tydelig på at jeg forholder meg til utfallet av Klimapanelets analyser.
Og jeg vil fase ut fossilt (jo før, jo bedre).
Det gjør meg altså likefullt til klimafornekter.
Hva skal til for ikke å klassifiseres av klimaforskere som en fornekter?
At jeg utelukkende tror på 100% energi fra vindmøller og sol, til tross for at medianen i Klimapanelts analyser viser 22% sol/vind i 2050?
Hvis Haugan mener han har forstått noe Klimapanelet ikke har forstått, så må jo han formidle det til Klimapanelet og ikke meg, BT eller dette fora.
91 forskere fra 40 land har gjennomgått 6000 publikasjoner og 89 scenarioer for å se hvordan vi kan nå 1,5-gradersmålet. Det må da være det mest robuste materialet vi har til dags dato. Medianverdien viser tendensen i dataene.
Lever man i fornektelse når man legger disse analysene til grunn for framtidens energimiks?
Eller lever man i fornektelse når man velger å tro at det finnes helt andre løsninger som Klimapanelet ikke har sett eller forstått?
(PS: Klimapanelets analyser viser også at, jo mer kjernekraft, jo lettere når man nullutslippsmålet)
Det står litt om det her: https://www.pnas.org/content/112/49/15060
Og her er innvendinger mot samme artikkel. Poenget er at, selv om det er teoretisk mulig å elektrifisere verdens energibehov med sol og vind, så gjør praktiske problemstillinger det lite realistisk. Det er derfor jeg mener vi bør forholde oss til Klimapanelets analyser. De har forholdt seg til praktiske og økonomiske begrensninger. Man må gjerne være uenig i 1,5-gradersrapporten, men da bør man ha veldig solide argumenter. 91 forskere fra 40 land har samarbeidet for å presentere et meget robust materiale som ikke bare kan avfeies, https://www.pnas.org/content/113/28/E3988
Klimafornekter er definert av Norgaard (2011-bok som jeg refererte og i hennes tidligere artikler) som en person som er fullt klar over og aksepterer at vi er inne i menneskeskapte klimaendringer med katastrofale konsekvenser, men likevel ikke gjør det som ville være logisk, rasjonelt og fornuftig for å stoppe klimaendringene. Det var ut fra denne definisjonen at jeg kalte Hesthammer for klimafornekter. I denne sammenheng er det at Hesthammer «tror» på klimapanelet uinteressant.
Det interessante er om hans aksjoner, inkludert avisartikkel, bidrar til det vi trenger å gjøre for å motvirke klimaendringer eller tvert imot avleder oppmerksomheten fra samling om viktige aksjoner. Jeg har hevdet det siste bl.a. fordi fokus på kjernekraft er en avsporing. Av flere grunner inkludert at det mye lengre tid å etablere kjernekraft enn sol og vind, altfor lang tid.
Hesthammer unnlater å svare på min kritikk av hans valg av franske elekrisitetspriser som objektivt kostnadsmål. Istedet vil han diskutere helt andre spørsmål om klimapanelet etc. Det er mye å si om scenarier som er med og ikke med i analysene der. Det er en større diskusjon som ikke passer her.
Når det gjelder de oppgitte referansene til artikler av Mark Jacobson et al fra Stanford og kritikk som er kommet, finnes det flere tilsvar senere etter de som er oppgitt av Hesthammer og som er litt foreldete. Det har vært en del konservatisme og ubegrunnet skepsis i elektrisitetsbransjen. Det viser seg integrasjon av variable fornybare ressurser går mye bedre enn mange trodde. Og ny teknologi for elektrisitetssystemet holder følge med utrullingen av sol og vind. For spesielt interesserte kan jeg anbefale
https://www.cell.com/one-earth/fulltext/S2590-3322(19)30225-8