Hva skjer med Arktis og menneskene som har sine liv og skjebne knyttet til denne kalde, vakre, men også svært utsatte delen av vår klode? Det vet Mette Newth, forfatter og livslang menneskerettsaktivist – og miljøaktivist, mye om. På «Lunsj og lyrikk med klimablikk» i Det Norske Teatret 29. januar delte hun sine refleksjoner og brede erfaringer med et lydhørt og interessert publikum.
Du kan lese hele foredraget her: KAMPEN OM ARKTIS
Mette Newth har gitt ut et stort antall bøker om urfolk og om Arktis. I «Arktis jordas navle» fra 2008 setter hun søkelys på urfolksrettigheter og klimaendringer – som utgjør en stor trussel for arktiske folks rett til å leve slik de har gjort i tusenvis av år: retten til eget land, til ressursene der og til sin levemåte som bokstavelig talt er i ferd med å smelte bort.
I høst overlot hun sine originalverker til Nasjonalbiblioteket, som verdsatte dette med et storstilt arrangement 29. oktober.
Vår grunnlovsparagraf § 112 passer godt sammen med kravene som urbefolkninger og andre reiser i mange land nå når den globale oppvarming truer kloden, viste Mette. De tradisjonstunge samfunnene rundt Arktis kan være en modell for andre land om hvordan ansvarlig høsting av naturen og ressursdeling bør gjøres. Men det landet der tidligere generasjoner har funnet sin ro og årsrytme gir ikke lenger kulturen trygghet og forutsigbarhet. Naturen som gir tilhørighet skades. Næringsgrunnlaget forvitrer.
Mette minnet oss om at det internasjonale samarbeidet mellom land er skjørt og ustabilt. I 2016 gikk 6 land, blant dem USA ved president Obama og Canada ved statsminister Trudeau, sammen om å utforme en avtale om beskyttelse av Arktis mot bl.a. oljeleting, og for å sette de høyeste standarder for naturbeskyttelse og bærekraft. Deretter kom president Trump på banen. Han sørget for å sette en strek over avtalen og forbød bruk av ordet «klimaendring» i avtaledokumentene om Arktis. I 2019 fullbyrdet utenriksminister Pompeo fra USA dette på Arktisk Råds konferanse i Rovaniemi i Finland. Det ble ingen enighet om felleserklæring, mens den pompøse Pompeo fantaserte om hvordan store, viktige ressurser kunne hentes i Arktis nå når isen smelter!
Om kort tid skal Svalbardtraktaten reforhandles etter 100 år med relativt rimelig beskyttelse av dette territoriet som vårt land har hatt ansvar for. Mange land har erklært sin direkte interesse for Svalbard. (NRK sender forresten «Svalbard minutt for minutt» som maratonsending i anledning av jubileet. Det gir dermed alle et høve til å sette seg litt mer inn i problemstillingene rundt denne delen av «vårt» Arktis.)
WWF har tatt opp krav om å beskytte de fire årstidene som særlig bevaringsverdige. Jf. Besteforeldrene som demonstrerte for vinteren i Norge lørdag 25. januar! I sitt foredrag viste Mette Newth til den kanadiske urfolksforsvareren Sheila Warr-Cloutier, som har formulert dette som «retten til å leve kaldt». Isen har sin egen varme – sin egen oppgave i vår verden, sier hun. Vi må beskytte isen – ikke bare for vår egen – men for resten av verdens skyld.
