Men har vi gjennomføringsevne?

Et viktig og bra vedtak, sier Svein Tveitdal, etter at regjeringen har lagt fram sine forsterka ambisjoner for utslippskutt. – Men så må vi huske at det ikke er svake målsetninger som har vært hovedproblemet med norsk klimapolitikk. Problemet er gjennomføringskraften, mangelen på vilje til krevende beslutninger og prioriteringer, følgelig gapet mellom målene og det som faktisk blir oppnådd.

Tillitsbrudd
Den norske historien med klimamål som ikke blir fulgt opp og konsekvent ikke oppnådd begynte i 1989, da vi som første land i verden vedtok å stabilisere CO₂-utslippene i løpet av en tiårsperiode. Senere har vi fått flere klimaforlik med nye målsetninger, som har vist seg å være helt uforpliktende for våre politikere. Vi er langt unna å nå såvel egne målsetninger som FNs.

Tveitdal trekker fram lovnadene Norge ga FN i 2010, etter klimatoppmøtet i København, – ved høytidelig å forsikre Klimakonvensjonens sekretariat om at vi ville gjøre vårt ytterste for å kutte utslippene med inntil 40 prosent innen 2020, med basis i tallene fra 1990. I dag er utslippene på samme nivå som de var. Det er et alvorlig tillitsbrudd, sier han.

Kritisk til ministeren
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn peker på tre forhold når han skal begrunne hvorfor vi skal tro at målet vil bli nådd denne gangen: 1) at det er et mye sterke klimaengasjement nå enn det har vært på lenge, både i befolkninga og i de politiske partiene; 2) «at utslippene nå faktisk går ned, pga politikk, og det viser at det funker, men vi må gjøre enda mer»; 3) at vi integreres oss tett i EUs klimapolitikk, og i EU er ikke klimakuttene frivillige, og vi blir nødt til å følge et klimabudsjett.

– Det første punktet er riktig, sier Svein Tveitdal. Velgerne ønsker en mer aktiv klimapolitikk, dette gjør det lettere for politikerne å ta upopulære valg som nok fortsatt sitter tungt for brystet. Rotevatn forutsetter at veksten skal fortsette, og at dette lar seg kombinere med å nå klimamålene. Det er mulig at dette nå ikke lar seg gjøre – om vi hadde hørt på forskerne 30 år tilbake hadde saken vært mye enklere.
– Punkt to om at utslippene går ned er ikke noe særlig å snakke om, det er marginalt, og at vi må gjøre mye mer er opplagt. Hadde vi fulgt opp det regjeringen lovet i 2010 om å redusere utslippene, hadde vi ligget mye bedre an nå, og nødvendige tiltak hadde vært mindre radikale og billigere å gjennomføre.
– Punkt tre at vi skal reddes av EU som tvinger gjennom at vi skal følge et klimabudsjett er bortimot en fallitt. Det vitner om at vi ikke tror på egne evner til å redusere utslippene hvis ikke blir tvunget. Men Rotevatn og regjeringen skal ha at Norge var et av de få landene som kom med klimaforpliktelsene innen fristen FN har satt. Og de var før EU.

Gjelder å følge med!
Hvis Svein Tveitdal skulle trekke fram de viktigste norske klimatiltak for de neste 10 år – hva sier han da?
– Jeg tror klimakur fra Miljødirektoratet som nylig ble presentert, gir den beste oppskrift på hvordan vi kan nå målene. Men regjeringen må lage en detaljert plan med årlige utslippskutt med tilhørende kostnader for alle sektorer som følges nøye opp. Hvert år må det være en skikkelig gjennomgang og mer radikale og dyrere tiltak må vedtas om vi kommer på etterskudd.
– Basert på hva vi i Norge har klart å levere fram til i dag, er jeg skeptisk til gjennomføringsevnen for å nå målene for 2030, det må jeg bare si. Men jeg skal være den første til å gratulere om nødvendige planer følges, og om helsa holder kommer jeg til å følge veldig nøye med!

Svein Tveitdal utenfor hjemmet i Froland, der han bor sammen med kona Ellen – begge aktive i Besteforeldrenes klimaaksjon.