Med aktivisme i blodet

Hva i all verden skal jeg si om meg selv? spør Thelma Kraft når vi vil vite mer om den profilerte besteforeldreaktivisten i Bergen. Hun var i en årrekke leder for lokallaget, har også sittet i landsstyret, men valgte nylig å si fra seg alle verv. Som de fleste har hun behov for en pause, selv om aktivismen sitter i blodet og hun ikke har tenkt å bli helt anonym, kan hun forsikre. Og takk for det!

Ekte bergensjente
Thelma, som nå bor i et rekkehus i Åsane, vokste opp som enebarn i etterkrigstidens Bergen, i et gammelt arbeiderstrøk på Nygård midt i byen hvor de fleste mødrene var hjemmeværende. – Om ettermiddagene ble vi barn jaget ut i gaten for far skulle hvile middag! Det kan du si var litt spesielt, sett med dagens øyne. Men min viktigste lærdom i hjemmet var at alle mennesker har samme verdi uansett bakgrunn og posisjon, samt å stå opp for mine meninger og si klart ifra når det trengs. Det siste har nok ikke alltid vært like populært, må jeg kanskje tilføye. Men det er vel heller ingen som venter at en bergensjente skal holde kjeft!

Til støtte for ungdommens klimastreik. Thelma på Torgallmenningen i Bergen våren 2019.

Kvinnesak og ammehjelp
– I oppveksten var jeg medlem av mange ulike organisasjoner, alt fra Frelsesarmeen via danseskolen til Godtemplar, slik det var vanlig blant ungene i Bergen den gangen. På 1970-tallet gikk jeg på sosialskolen i Oslo for å bli barnevernspedagog. Men skal jeg være ærlig, så brukte vi vel mer tid på demonstrasjoner utenfor Stortinget enn på lesesalen. Det har jeg aldri angret på, det var en nyttig erfaring for livet. Jeg ble en iherdig kvinnesaksaktivist og fortsatt en stolt feminist.

I Åsane Tidende 2017

Senere da Thelma fikk barn og ble mor, engasjerte hun seg eg i Ammehjelpen og ble blant annet leder av den Internasjonale Gruppe. Det viktigste i denne sammenheng var kampen mot barnematindustriens og reklamen for morsmelkerstatning med boikott av Nestlé. – Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men Norge var det første landet som forbød reklame for morsmelkerstatning, og vi ble et foregangsland i verden når det gjaldt antallet mødre som fullammet sitt barn ved tre måneders alder. Det er utrolig flott å tenke på, og det hadde aldri skjedd uten det store pågangsmotet og den flotte grasrotaktivismen som vokste ut av kvinnekampen.

Universitetet i Bergen
– I 1978 begynte jeg i en administrativ stilling ved Universitetet i Bergen og har siden innehatt flere ulike jobber der. Jeg deltok også aktivt i universitetspolitikken og har blant annet vært medlem av Kollegierådet og Universitetsstyret. I tillegg var jeg fagforeningsleder i mange år. De siste 14 årene var jeg administrativ koordinator for UiB sitt samarbeid med Makerere University i Uganda, og jeg har avlagt svært mange spennende og interessante besøk der nede. Da jeg pensjonerte meg høsten 2014, var det fra stilling som personalleder ved Institutt for biologi. Det var i dette veldig fine miljøet at jeg omsider også våknet og fikk øynene opp for de menneskeskapte klimaendringene, og de dramatiske konsekvensene dette har for naturen og artsmangfoldet.

Fra Bergens Tidende torsdag 14. april 2016

Pensjonist og bestemor
For ti år siden ble Thelma enke, og det ble da enda viktigere å ivareta engasjement og aktivitet, forteller hun. – Jeg er så heldig å ha sju flotte barnebarn, og min rolle som farmor og bestemor har naturlig nok bidratt til økt bekymring for deres framtid og hvilken klode vi overlater. Men det engasjementet jeg har hatt og har i Besteforeldrenes klimaaksjon kan jeg, i det minste, se mine barnebarn i øynene og tenke at jeg gjør min lille del, og det jeg kan for at verden skal unngå det som kan bli en tragisk utvikling.

– Jeg er veldig glad i Besteforeldreaksjonen, og synes dette er en organisasjon som tar tak i det vesentligste. Som besteforeldre er vi viktige kulturbærere. Vi er privilegerte fordi vi betyr noe helt spesielt for våre barnebarn. Og ikke minst kan vi bruke vår generasjons erfaring og kunnskap til å opplyse og påvirke politikere og samfunnet generelt og med dette gjøre en forskjell. Som aktivister viser vi oss fram med våre røde hatter, bannere og plakater og tydelige, ærlige stemmer. De unge setter pris på det, det merkes tydelig! Sammen skal vi klare å skape det folkeopprøret som trengs og få folk ut i gatene slik vi gjorde på 70-tallet. Jeg tar det som et godt tegn at jeg er invitert til å snakke for et «karalag» her i byen om et par uker. 30 karer og meg – det blir gøy!

«Folkets klimamarsj» i Bergen 2014.  Thelma fremst i toget. I bakgrunnen det som engang var strøket hun vokste opp i.

Besteforeldrene i Paris 2015: Save the Arctic! Save the Poles! We don’t need no drilling holes! Thelma til venstre i bildet. Foto: Ola Dimmen