Equinor har besluttet å stanse planene om leteboring i Australbukta. Prosjektet er ikke «kommersielt konkurransedyktig», heter det. – Og det kan godt være rett, sier leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen. Equinor kan ikke fortsette å operere i strid med miljø- og klimafornuft – uten at det også rammer økonomisk. De må forstå at verden er i ferd med å forandre seg.
Ny «tjæresand-sak»?
Våren 2018 ble offentligheten kjent med at Equinor var i ferd med å havne i en ny internasjonal miljøkonflikt, ved planer om å bore etter olje i et marint verneområde utenfor det sørlige Australia. Lokalsamfunn, fiskere, turistnæring og urfolksledere ønsket dem vekk og fryktet oljeutslipp.
Det skjedde bare to år etter at selskapet endelig trakk seg ut av den klima- og naturskadelige tjæresandvirksomheten i Canada – etter mange år med protester.
– Det er nesten rart at det 70 prosent statseide Equinor vil sette sitt omdømme på spill på denne måten, sier Winther Christensen. Jeg er glad for at vi i Besteforeldrenes klimaaksjon var blant dem som var tidlig ute og protesterte. Som mange vil huske, rykket vi sommeren 2018 inn annonse i flere australske lokalaviser, der vi fordømte planene for oljeboring i Australbukta. Under Equinors generalforsamling i fjor fikk våre protester stor oppmerksomhet – både i og utenfor møtesalen.
Equinors virksomhet i andre land har lenge vært gjenstand for miljøkritikk. Mye av det har har de – og dermed den norske stat og fellesskapet – også tapt store penger på. – Etter det som ser ut som en ny pinlig fiasko, kan det kanskje være en idé å få eksperter til å komme med en uhildet vurdering av både de økonomiske og etiske sidene ved selskapets utenlandsengasjementer, avslutter Steinar Winther Christensen.
Ekspertene kan mene og forkynne hva de vil. De gjør det om Arktis, om Førdefjorden, om Repparfjorden. Det er bare den haken at politikerne vet så mye mye bedre.