Klimaendringene rammer over alt. Men den høyeste prisen betales av verdens fattige kvinner og barna deres, skriver Gerd Johnsen fra Sortland i Bladet Vesterålen 8. mars. Hun minner om at likestilling er en verdi Norge eksporterer gjennom sin utviklingsbistand. «Samtidig tar oljenasjonen Norge bekymringsfullt lite ansvar for globale utslipp, selv om vi har undertegnet Paris-avtalen.»
Av Gerd Johnsen,
Besteforeldrenes klimaaksjon
8. mars feires kvinnedagen verden over. Besteforeldrenes klimaaksjon i Vesterålen ønsker å markere dagen gjennom å sette fokus på klimautfordringer som rammer kvinner.
Klimaendringene er en stor utfordring for verdens landbruk og matproduksjon, og de vil gå hardest ut over verdens fattige. Endringene i temperatur og nedbør, økt flom og tørke vil komme i tillegg til til problemene de fattige allerede sliter med. Fattige mennesker er svært sårbare, selv for små endringer. En liten reduksjon i avlingene vil gjøre at mange sulter.
Kvinner utgjør hovedtyngden av verdens fattige. I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk er småbøndene i Afrika mest sårbare for klimaendringene. De er avhengige av naturen for å skaffe seg mat og inntekter, og bare et fåtall er i stand til å tilpasse matproduksjonene til et endret klima. Disse småbøndene er i hovedsak kvinner.
I tillegg er kvinner mer avhengige av naturressurser enn det menn er. Kvinner har omsorgsansvar som gjør dem mindre mobile, når det for eksempel er behov for flukt knyttet til flom eller andre naturkatastrofer. Klimaendringene vil føre til mer tørke, flom og ekstremvær. Dette er forhold som rammer kvinners levebrød hardt. Særlig gjelder det kvinner i landbruket. Kvinner er ofte også ansvarlige for å produsere mat til familien. Dette er et ansvar som ofte blir vanskelig å oppfylle når tørken inntreffer i åkeren. De er helt avhengige av naturkreftene for å skaffe seg mat og inntekt til familien.
I følge Flyktningehjelpen var nesten 19 millioner mennesker på flukt fra klimakatastrofer i 2017. Det er forventet at tallene vil øke i årene som kommer. FNs klimapanel estimerer så mye som 150 millioner miljøflyktninger innen 2050. Store flyktningestrømmer kan virke destabiliserende på lands infrastruktur. Det er naturlig å tenke seg at framtidige kriger i stor grad vil dreie seg om ressurser eller mangel på ressurser.
Vi vet at kvinnelige flyktninger og barn er ekstra utsatt for vold og overgrep.
Likestilling er en verdi Norge eksporterer gjennom sin utviklingsbistand. Samtidig tar oljenasjonen Norge bekymringsfullt lite ansvar for globale utslipp. Selv om vi har undertegnet Parisavtalen, har ikke norske myndigheter tatt nevneverdig grep for å gjennomføre det grønne skiftet og utfase fossil energi. Vi forventer at våre politikere er i stand til å se sammenhengen når store spørsmål som klima, utvikling og likestilling drøftes. Sammenhengene må komme tydelig til uttrykk når politikk utvikles og iverksettes.
God klimapolitikk lønner seg for verdens ve og vel, og det lønner seg særlig for kvinner og barn. Klimapolitikk er også likestillingspolitikk. Skal vi oppnå framtidens grønne og likestilte samfunn, må vi begynne i dag. Her hjemme kan vi allerede nå prøve å påvirke partienes arbeid med å utforme en forsvarlig klimapolitikk fram mot stortingsvalget – og ikke minst stemme på parti vi mener har lykkes i sitt arbeid med å utvikle forsvarlig politikk på området.
8. mars