Høsten 2015 gikk fysioterapeut Anne-Guri Ekern fra Beitostølen ombord på «Klimatoget til Paris», sammen med hundre andre demonstranter. «Eg har aldri vore spesielt grøn, så når slike som meg engasjerer seg, då er det alvor», sa hun til Avisa Valdres den gangen. Denne høsten går turen til Glasgow og FNs klimatoppmøte 2020. Mye har endra seg på de fem åra – også med henne selv.
På vei til Paris for å demonstrere, november 2015: Bodvar Sonstad og Anne-Guri Ekern fra Beitostølen. Foto fra Avisa Valdres.
Vel fremme i Paris gjorde de norske besteforeldrene seg sterkt gjeldende i gatebildet. Anne-Guri Ekern midt i bildet. Foto: Bjørn Karsrud / Avisa Valdres
Hva har skjedd med meg om min «grønnhet» siden 2015?
– «Appetitten kommer, mens man spiser.» Med økt kunnskap og deltakelse har også engasjementet mitt økt siden 2015, bl.a med deltakelse i Arendalsuka to ganger. Ellers:
– Fra dieselbil til hybrid. Går til og fra jobb. Bruker lite bil i hverdagen. Prøver å ta buss, i hvert fall tur/retur Oslo.
– Spiser deilig lunsj med mye fisk og salat i jobbkantina hver dag. Litt kjøtt i helgene. Men har også prøvd «veggisdeig» av bønner som erstatning for kjøttdeig i lasagne. Veldig godt – merket ikke forskjell!
– Et problem er at det koster å leve grønnere. Jeg kunne ønske at man på systemnivå gjorde forbrukeren bedre istand til å gjøre gode klimavennlige valg. Miljøvennlige varer burde være billigere, men sånn er det ikke. KLAR-såpeproduktene er et godt eksempel. Jeg ønsket meg det til jul!
– Jeg jobber på Beitostølen Helseportsenter, og har vært med i en arbeidsgruppe for å bli resertifisert som Miljøfyrtårn. Tok spesielt for meg reisepolicyen, der jeg anbefalte at flyreiser skulle holdes på et minimum. Vi ble resertifisert!
– Nå i januar gikk jeg på ski opp gjennom Karl Johan i Oslo sammen med mange andre muntre besteforeldreaktivister. «Uten snø bli vi sprø!» God respons fra publikum. Jeg må jo sympatisere med folk i lavereliggende strøk som sliter med ustabile og snøfattige vintre! På Beitostølen (900 moh) har vi høye brøytekanter. Men skulle snøen avta her, og det kan godt skje, så drar vi opp til Valdresflya (1389 moh).
– HÅP er viktig, og det er nok av motkrefter. Folkeopprøret mot klimahysteri, etc. Og så har vi fått en Folkeopprører mot Folkeopprører mot klimahysteri. Den type polarisering gjør meg oppgitt. Vi har ikke tid til å drive på slik, det blir for dumt!
På ski gjennom Karl Johan, i protest mot snøfri vinter. Foto: Ivan Chetwynd
Hvilke erfaringer har jeg gjort på disse åra?
– Jeg er blitt Greta Thunberg-fan; har t.o.m. kjøpt meg gul regnjakke (jeg trengte en ny). Hun er kompromissløs, kunnskapsrik og tydelig. Ikke hemmet av det sosiale spillet som mange er så betatt av.
– Jeg har erfart at det er viktig å formidle HÅP, og hvordan gjør vi det? Mange tenker at det er ikke noe lille meg kan gjøre. Det hjelper ikke om jeg lar være å ta fly, for det flyet går likevel. En defensiv holdning som vi kan påvirke, mener nå jeg. Alle kan gjøre litt.
– En dråpe i havet, men havet består av dråper, som Gro Nylander pleier å si.
Under Arendalsuka møtte jeg folk i alle aldre, på standen til Besteforeldrene. Mange er opptatte av hva de selv kan gjøre utover avfallssortering. Viktig å rose folk for handling, uansett på hvilket nivå. Det forebygger angst og følelsen av håpløshet, tror jeg.
– På standen hadde vi fra Beitostølen med oss levende humler og bol i kasse med gjennomsiktig lokk. Godt pedagogisk virkemiddel. Stor interesse. Forklarte samtidig sammenhengen mellom klimaendringer og humla som sliter. Hvem skal ta vare på det lille livet? Pollinerende insekter er viktige, og jeg anmodet folk om å ta vare på humla i egen hage, og det greier de fleste. Begynn der, sa jeg, og gav dem en button «Jeg er en humlevenn.» Det ble relativt enkelt og konkret for folk. Mange slappet litt mer av og dro fornøyde fra standen, fikk jeg inntrykk av, i trygg forvissning om at de ville hjem og gjøre noe.
Stor interesse for humlene i Arendal. God miljøpedagogikk, mener Anne-Guri (i humle-farget genser)
Hva det betyr at vi har en Besteforeldrenes klimaaksjon?
– Det første jeg vil si, og mener, er at betydningen av et folkelig engasjement er uvurderlig! Ungdomsopprøret over hele verden er fantastisk, initiert av Greta Thunberg og manifistert gjennom bevegelsen «Fridays For Future». Jeg ble med i Facebook-gruppa, etter at jeg hilste på organisatoren Janine OKeeffe på Mynttorget foran Riksdagen i Stockholm en fredag i mars 2019. Greta var «dessverre» i Berlin da, men jeg ble kjent med ungdommene og folket rundt henne. Inspirerende og interessant!
– Det ser ut til at ungdommer og besteforeldre er best på å engasjere seg. Yrkesaktive og foreldre i aldersgruppen 30-50 år er kanskje den vanskeligste gruppa å nå? De er opptatte med å kjøre barna hit og dit og få hverdagen til å gå opp, og det har jeg respekt for.
– Besteforeldrene er så viktige! – spesielt for å støtte de unges engasjement på ulike arenaer. Besteforeldregenerasjonen har levd godt i oljealderen og må føle litt på ansvaret for å rydde opp etter seg. «Vi er den første generasjonen som ser klimaendringene – og vi er den siste som kan gjøre noe.» Under Arendalsuka hadde vi en fin sekvens med felles klimasang, der barn og unge miljøagenter stod foran, og vi fra Besteforeldrene sto bak og gav ryggdekning (bokstavelig talt) – og sang med. Ola Dimmen på gitar selvfølgelig. Flott!
«Alle barn skal arve jorda …» Foto: Ivan Chetwynd