Om noen dager fyller naturverneren og miljøforkjemperen Per Aunet 80. Som høgskolelektor i Levanger var han opptatt av global oppvarming alt på 1970-tallet. Da vi intervjuet ham for fem år siden, advarte han likevel klimabevegelsen mot å bli for sneversynte i vårt engasjement. – Det er ikke bare menneskers livsvilkår og framtid som har interesse, men også naturen, landskapet og våre medskapninger.
DET BESTE I LIVET ER GRATIS
Intervju med Per Aunet mai 2015
Natur- og miljøengasjementet ble vekket på sekstitallet, av folk som Rachel Carson, Georg Borgstrøm og Sigmund Kvaløy Setreng. De sto alle for en mer helhetlig tilnærming til problemene enn vi ofte ser i dag, sier Per. – Deltakinga i Mardøla-aksjonen i 1970 ble ellers ganske avgjørende for meg. Når motdemonstranter møtte opp med plakater hvor det stod «Nazi go home» og «Hippies go home», skjønte jeg viktigheten av god informasjons- og opplysningsvirksomhet!
– Du har bakgrunn fra lærerutdanninga. Hva har det betydd for deg som miljøaktivist?
– Det har lært meg mye. Vi har nok en tendens til å henvende oss til de lukkede sinn, de som er vanskelig å endre på, fremfor til de åpne sinn, de unge. Jeg var ansatt ved Universitetet i Bergen da jeg i 1971 valgte å ta imot en stilling ved lærerutdanninga i Levanger. Karrieremessig mente mange at det var en lite klok avgjørelse. Men jeg hadde en tanke om at dersom jeg greidde å få kommende lærere til å forstå biologi, økologi og kjemi på riktig vis, ville vegen til barnas åpne sinn være kort.
– Noen år seinere, etter en periode på Stortinget (for SV, red anm) , takket jeg nei til renominering med mye av samme begrunnelse. Jeg trivdes bedre med at hundre lærerstudenter kom til mine forelesninger om økologi og miljø, enn at femti stortingsrepresentanter reiste seg og forlot stortingssalen dersom en miljøsak skulle debatteres.
Flere store miljøutfordringer
– Men det har skjedd en del siden den gangen du satt på Stortinget. Etter at klimaproblemene kom på dagsorden kan ingen lengre vende ryggen til miljødebatten.
– Nei, og det er positivt selvsagt. Samtidig er det mye virkelighetsflukt ute og går, og det er tungt å få folk til å tenke virkelig nytt. Vi ser det vel best i oljepolitikken, der toneangivende norske politikere har fått det for seg at det beste de kan gjøre for klimaet er å pumpe opp så mye olje og gass som mulig.
– For øvrig må jeg få lov å si at jeg er litt betenkt over at storparten av miljøbevegelsen er så ensidig opptatt av klima, og ser ut til å ha glemt de andre store miljøutfordringene. Vi må selvfølgelig gjøre det vi kan for å stabilisere klimautviklingen, men uten å ødelegge enda mer av vårt utrolig sårbare biologiske mangfold.
Besteforeldre i samfunnsdebatten
Besteforeldrenes klimaaksjon var i noen år knytta til Framtiden i våre hender, men valgte i 2012 å bli en egen uavhengig medlemsorganisasjon. Per argumenterte sterkt for dette. Ikke fordi han hadde noe imot FIVH, men fordi det er viktig å stå fram som bekymra og engasjerte besteforeldre og ikke noe annet.
– Ja, det var et riktig og viktig veivalg. Det er som besteforeldre vi har troverdighet og blir lytta til. «Du skal høre etter når gammelhunden gøyr», sier vi her i Trøndelag. Når kunnskap og erfaringer ender opp som klokskap, er det en umistelig verdi for samfunnet. Som eldre mennesker ser vi bedre de lange linjer. Uvesentligheter skygger ikke i samme grad for hva kommende generasjoner kan ha i vente.
– Men Besteforeldreaksjonen har bare litt over tusen medlemmer. Hva skal vi gjøre for å bli flere?
– All erfaring viser at det er tyngst å få de første tusen. Etter hvert som vi alle benytter ATA-metoden (ansikt til ansikt-metoden) i våre nærmiljøer – i by og bygd, i båt, på trikk, i fjøset, i industrien, på andre arbeidsplasser, og i selskapelige sammenhenger – og legger premissene for gode samtaler om klimautfordringene, så kommer også presset til å øke mot politikere og beslutningstakere på alle nivå. Det viktige arbeidet med Klimavalgalliansen må videreføres. Fram mot valget 2017 må utvetydige spørsmål om klimaproblematikken utarbeides og presenteres for alle listekandidater. Ingen skal få åle seg unna med de vanlige uklarheter, og svarene må bekjentgjøres for velgerne. Stortingsvalget i 2017 må bli oppfattet som enda viktigere og mer skjebnesvangert enn de viktige folkeavstemningene i kongeriket i 1972 og 1994.
En falsk ideologi
Per er grunnleggende enig med Erik Dammann i hans kritikk av et økonomisk system basert på evig og ustoppelige vekst. Det har ingenting med ekte menneskelig framskritt å gjøre. Han kaller det «kreftcellas ideologi», og er stadig vekk forundra over hvordan begrepet verdiskapning benyttes uten at vi hører om verdiforringelsene som følger med. Det burde være like selvfølgelig som at vi forholder oss til både inntekter og utgifter i budsjettsammenhenger.
Hva slags livsverdier ønsker du å gi videre til barnebarna dine?
– Noe av det jeg ønsker de skal få med seg, er at det ikke bare er mennesker som har egenverdi, men også naturen. Det er ikke slik at ei elv først får verdi når den legges i rør, ødelegges og omsettes i penger. Den har en egenverdi som urørt vassdrag. I dag ser det ofte ut til at både menneskers verdi og naturverdier måles etter hvor mye penger man kan få ut av ting. Jeg vil gjerne at mine barnebarn skal lære å se muligheter, at det finnes løsninger uansett hvor vanskelig det kan se ut. Framfor alt håper jeg at de skal forstå at nok er nok og at nok er best. Og at alt det aller beste her i livet er helt gratis.
Med de to Per’ene og Bjørg som lærere i årsenheten biologi på Levanger lærerskole i 1974 ble skjellsettende for mitt videre engasjement og karriere. Det var lærere med både kunnskap, humor og engasjement som de grundig formidlet. Jeg er evig takknemlig og engasjementet har jeg med meg i Mdg.
Jeg er så enig i Per Aunets synspunkt i dette intervjuet fra 2015.
Han fokuserer på at det ikke bare er menneskenes livsvilkår og fremtid som har interesse, men også naturen, landskapet og medskapninger. I dagens debatt og engasjement som angår klimaendringer er naturen den store taperen. Mye på grunn av stor forvirring mht. hva som med rette kan defineres som Grønn omstilling, bærekraft, utslippsfritt etc. Det blir helt grunnleggende feil å ta i bruk frisk natur og villmark for å bygge ut såkalt utslippsfrie energikilder. Vi har lenge visst at menneskene er avhengig av naturen for overlevelse… men samtidig har vi vært vitne til en vanvittig nedbygging av uberørt natur. Ikke minst her i Norge. (grotesk eksempel er den storstilte vindkraftutbyggingen som nå er i ferd med å teppebombe urørt natur.)
I denne sammenheng har vi nå fått et nytt redskap gjennom en ny rapport som er utgitt av Norsk Institutt for naturforvaltning(NINA) etter oppdrag fra WWF Verdens naturfond.
I rapporten heter det: For å bremse klimaendringene er det helt nødvendig med stans av naturødeleggelse som fører til utslipp av klimagasser, og med tiltak som bevarer og øker opptaket av karbon i økosystemene.
Det er kjent at myr og produktiv skog inneholder mye karbon. Det er mindre kjent at det til og med i fjellområdene finnes svært mye karbon pr. arealenhet.
Når fjellområder sprenges og f.eks. bygges ut til de såkalt utslippsfrie vindkraftverk- ja så frigjøres store mengder CO2. Det samme gjelder selvsagt vegbygging, nye kjøpesenter , hyttebygging etc.
Ole Mathismoen sier det så klart i Aftenposten nå nylig: Det mest effektive klimatiltaket i Norge er kanskje hverken å kaste mindre mat eller å parkere bilen, men å la norsk natur være mest mulig i fred.
(Rapporten fra NINA heter: Karbonlager i norske økosystemer. )
Greit å vite hvilken kapasitet vi har sjanse til å møte under Spelet om Mardøla i helga! BKA-medlem Målfrid Bakke fortalte at Per Aunet var gammel venn fra idretten og at de også har billetter på lørdag. Musikalen kan gjerne sette opp hvert år/bli tradisjon i Eikesdal!