«Velfungerende økosystemer med høyt biologisk mangfold har potensial til å levere tiltak som kan dempe klimaendringene.» Det står i en rapport fra Institutt for naturforskning, som Tone Toft synes du skal lese. Hun er lokalkontakt for Besteforeldrenes klimaaksjon på Helgeland, og opptatt av at vi ikke må ødelegge natur i iveren etter å redde klima. Det er for henne to sider av samme sak, sier hun.
Den 40 sider lange rapporten fra NINA kan leses HER
Noen sitater:
Karbon lagret i norske økosystemer
– Totalt er det lagret 43,5 terratonn (millioner millioner tonn, red.) karbon i planetens økosystemer. Det er antatt at 80 % av karbonet som er bundet opp på land, er bundet opp i jordsmonnet. Dette er tre ganger mer enn i atmosfæren. For å bremse klimaendringene, er det nødvendig å stanse natur-ødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser – spesielt fra jordsmonn. Det er også nødvendig med tiltak som bevarer og øker opptaket av karbon i økosystemene.
– I Norge blir 91 % av den produktive skogen høstet ved flatehogst. I flatehogst fjernes mesteparten av biomassen fra skogen, noe som hindrer tilførsel av karbon til jordsmonnet, slik at hogstflater i stedet for slipper ut karbon i 10–20 år etter hogst (…) Mengden karbon lagret i produktiv skog mye lavere enn i naturskog.
– Tømmer og hogstavfall fra skogbruk blir i økende grad brukt i bioenergi, som har til hensikt å redusere utslippene sammenlignet med fossilt brensel. På lang sikt kan det ha en effekt, (men) på kort sikt ser denne praksisen ut til å øke utslippene. Tiden det vil ta før mengden karbon som fjernes, igjen er fanget, er estimert til 89–362 år. Til tross for en eventuell langsiktig effekt, bidrar det kortsiktige utslippet negativt til arbeidet med å nå klimamålene som er satt.
– Selv om myr bare utgjør 3 % av landarealet i verden, er omtrent 20 % av alt karbon i jordsmonn lagret i torv. Karbonlageret i myr kan være enormt, selv på svært små arealer (…) Den største trusselen for myr i Norge er drenering. I tillegg kommer nedbygging og uttak av torv. Det er nødvendig å bevare den høye vannstanden i våtmark for å opprettholde karbonlageret. Utslippet fra ødelagt myr er estimert til 5,55 Tg CO2-ekvivalenter årlig. Det tilsvarer 10 % av Norges totale utslipp i 2013.
– Transportsektoren er den største utslippskilden og har dermed et stort potensiale for å redusere klimagassutslipp. Tiltakene som er foreslått, er hovedsakelig basert på å erstatte fossile transportmidler med elektriske, både til lands og til vanns. Elektrifiseringen vil kreve store investeringer i prosjekter innen fornybar energi, et omfattende nettverk av kraftledninger og ladestasjoner og en utvidelse av jernbanenettet. Det betyr at vi må forvente store inngrep i økosystemer og naturlige karbonlager, noe som vil føre til utslipp av klimagasser.
Kan ikke fortsette slik
Tone Toft viser til at mange fokuserer på behovet for en omstilling av økonomien med bl.a. en storstilt satsing på fornybar energi. – Men hva innebærer egentlig dette når mange av de såkalte grønne løsningene vil tappe og rasere vår livgivende natur for all tid!
– Det som er så bra med denne nye rapporten fra NINA, er at den viser hvordan intakt og uforstyrra natur er en viktig medspiller i kampen mot klimaendringene. Fotosyntesen – mikrorganismene – dyrene – skog og fjell… ja, alt som naturen ivaretar og som gjør at også vi mennesker kan leve, i generasjon etter generasjon. Så enkelt er det.
– Vi løser ikke klimakrisa ved å forverre naturkrisa. I stedet for å rasere store naturområder for å skaffe mer energi, enten det gjelder vindkraft eller biodrivstoff eller annet, må vi erkjenne at vi som mennesker er på ville veier i en mer grunnleggende forstand. Vi kan ikke fortsette med økonomisk vekst og økende forbruk, slik jeg ser det. Jeg sier ikke at det blir enkelt, bare at det er nødvendig. Kanskje vil koronakrisa gi oss en smakebit på denne innsikten? Det er i alle fall dette jeg vil være med å kjempe for – at vi finner andre mål med livene våre enn å vokse og vokse og som art stadig ese utover på bekostning av naturen, landskapet og våre medskapninger.
«Ærfuglens frykt». Tone Toft er billedkunstner på Brasøy på Helgeland. Naturglede, fargeglede og samfunnsengasjement går igjen i hennes billedverden.
Jeg heier på deg, Tone. Vi besteforeldre må ta inn over oss konsekvensene av FNs naturpanel som tydelig viser hva som holder på å skje i naturen. Da holder det ikke med en «grønn økonomi» som forutsetter fortsatt vekst. Vi må legge helt om og gradvis gå over til en «økologisk økonomi». Det er kanskje nå i disse korona-tider at vi har en mulighet til å legge om til en økonomi som tar hensyn til naturen. På vårt landsmøte til høsten har jeg et forslag til endring av våre vedtekter hvor hensynet til naturen også er besteforeldrens sak.
Ellers er det jo morsomt å se hvor stor vekt forskerne på NINA legger på myrens evne til å lagre CO. Vi vant jo kampen mot Felleskjøpet på Jødahlsmåsan. De har ganske enkelt stoppet all aktivitet på måsan etter at vi begynte å aksjonere – og ikke minst true med sivil ulydighet…