Normann Natland hadde sett fram til å krysse fjorden fra Senja til Andøya på årets jomfrutur med M/F Skutevik. «Åpner 15. mai» sto det på nettet. Feil!! Dermed ble det 40 lange mil med buss om Narvik. «Eg var mykje meir sliten enn om eg hadde trødd sykkelen heile dagen.» Ikke rart den poetiske trangen ble utløst da han endelig var framme i vakre Vesterålen og de gode menneskene på Sortland!
Kva er det…?
Er det menneskja..?
Er det ljoset..?
Er det mørkret..?
Er det varmen..?
Er det den klåre lufta ..?
Er det kontrastane..?
Eg trur det er blandinga,
her i nord,
nett i dag i Sortland,
same andre stader her nord.
Eg er forelska…
I naturen
I menneskja
I kontrastane
I det reine, klåra ljoset
I den varme kulda
Kvifor så seint i livet..?
Jamvel ikkje for seint!
Dokker søringar;
– dokker anar berre ikkje,
– det vakraste,
– dokker enno ikkje har sett
Her nord finnst det
Eg er djupt forelska
Dokker skulle ha vore
på innsida av netthinna mi i dag…
Dokker anar ikkje kva
bilete eg har lagra der…
Eg maktar heller ikkje å fortelja det…
– har ikkje ord som maktar
å forklara inntrykk
og kjensler for dette vakraste…
I was lost in Sortland,
in love,
today.