Etter en intens lokal debatt og til manges overraskelse vedtok Tromsø kommunestyre å si nei til en stor hytteby på Kvaløya. Besteforeldrenes klimaaksjon er svært glad for utfallet, sier Synnøve des Bouvrie. – For oss var det særlig viktig å hindre at myrområder gikk tapt, med utslippene av karbon som det medfører. Prosjektet var dessuten stikk i strid med den kommunale klima- og miljøplanen.
«Arctic Center»-prosjektet ble lansert for 30-40 år siden. Det skulle bli et alpinanlegg, men ble etter hvert utvidet med planer om en hytteby med nærmere 400 hytter, hytteblokker og hotell pluss veier og annen infrastruktur. Investorene fikk i 2013 kommunestyret med på å ekspropriere det nødvendige arealet.
Hovedargumentet var at Tromsø trenger næringsutvikling. Men terrenget det gjelder, er et viktig naturområde, beiteland, nødvendig for reindrifta, og lett tilgjengelig friluftslivsareal for byens befolkning. Store deler er myr og området huser flere rødlistede arter. Midt i området ligger også gamle samiske kulturminner.
Det spesielle med saken er at to tredjedeler «Arctic Center»-prosjektet eies av ordføreren (Ap) og hans bror. Men særlig ungdommen i partiet fikk betenkeligheter, forteller Synnøve des Bouvrie. – Vi har en positiv opplevelse av at de unge faktisk har lyttet til det vi i Besteforeldrenes klimaaksjon har framført, om at myr og våtmark er en viktig naturressurs, ikke minst med tanke på lagring av karbon og dermed for vårt felles globale klima.
Tromsø kommune vedtok 31. oktober 2018 sin Klima-, miljø- og energiplan 2018–2025. I planens innledning slås det fast at «Tromsø setter seg et ambisiøst mål om å redusere klimagassutslippene med 50 % innen 2025 og 85 % innen 2030, med utgangspunkt i utslippsnivået 2009» (s. 3).
I kapittelet Klima nevnes under temaet klimagassutslipp at «siden kommunen har mange virkemidler knyttet til endringer i arealbruk, vil det være viktig å ha fokus på løsninger som minimerer utslipp knyttet til arealbruksendringer.» Her tas som eksempel bygging av «et 1000 m2 stort bygg på en 5000 m2 stor sentrumsnær myrmark. Endringene i arealbruken vil stå for over 50 % av klimagassutslippene» (s. 9). Stortinget vedtok 11.4.2019 et forbud mot nydyrking av myr. Dette fordi myrer representerer et stort karbonlager som fortsetter å ta opp CO2 fra atmosfæren. Myrene har verdens høyeste karbonlagre per kvadratmeter – langt høyere enn regnskogen. Når myra derimot blir drenert og gravet opp, vil den slippe ut store mengder CO2. Kommunens Klima-, miljø- og energiplan 2018–2025 beregner her 120 kg CO2 pr m2 i 2 meters dyp (tabell 2, s. 63).
I 2016 aksjonerte Besteforeldrenes klimaaksjon mot Felleskjøpets planer for drenering og utgraving av den godt og vel 1000 dekar store myra Jødahlsmåsan, i Nes og Ullensaker kommune, til hageformål. Etter å ha satt seg inn i konsekvensene av virksomheten sin, har Felleskjøpet avstått fra å utvinne torv fra myrene. På våre kanter er Andøya et eksempel på at nye innsikter stanser nedbygging av myrarealer, som i tillegg til å skade klimaet også reduserer naturmangfoldet. Begge er sentrale temaer i FNs bærekraftsmål.
Første punkt i kommuneplanens liste over sine hovedstrategier, under «Kommunen som kravstiller», lyder: «Tromsø kommune skal som lokal planmyndighet stille ambisiøse krav til utbyggere, først og fremst med tanke på krav som både gir reduserte klimagassutslipp, forbedret lokalmiljø og redusert energibruk» (s.18). Arctic Center-planene er altså stikk i strid med internasjonale, nasjonale og kommunale målsettinger om å verne klima og naturmangfold.
Besteforeldrenes klimaaksjon lokallag Arktis, Tromsø og omegn. Ingunn Elstad, Toril S. Jenssen, Torben Marthinus, Synnøve des Bouvrie, Asbjørg Fyhn
En viktig seier med innsats fra lokallaget i Tromsø og deres unge allerierte i Ap. Om ikke det blir alpintanlegg kan muligens kompenseres med tilbud om friluftsliv i et uberørt naturområde. Det spørs om ikke det også kan bli en turistattraksjon. Tre ganger tre hurra for lokallag Arktis, Tromsø og omegn.
Kjempebra! Gratulerer BKA Tromsø og ungdommen, men også Tromsø kommune med en fremtidsrettet avgjørelse. Dette er uhyre viktig både for klima, naturmangfold, landskapskvalitet og friluftsliv. Bygging av nye veier, næringsområder, bolig- og hytteområder er de viktigste drivere av tap av jordbruksareal og naturområder. På tide å sette et kritisk søkelys på nødvendigheten, omfang og alternativer. Mange ganger kan allerede utbygde områder benyttes bedre og samtidig oppgraderes med tanke på tilpasning til klimaendringer og bedring av landskaps- og naturkvaliteter. Når det er fint i nærområdene behøver en å reise mindre.
Ja, dette var en viktig seier for klima og naturen i området. Stor takk til dere i BKA Arktis som har bidratt til at dette skadelige prosjektet ble skrinlagt. Det er å håpe at også andre hyttekommuner forstår og tar de samme hensyn i sine utbyggingsplaner.