«Folk flest må bli en del av løsningen. Det må lønne seg å velge klima.» Besteforeldrene i Bergen har sendt brev til partiene – i dag trykt som kronikk i Bergens Tidende. Utgangspunktet er Norges nye klimamål med 50 prosent kutt i 2030. Vi har ti utfordringer til politikere som vil ta dette på alvor. Vi tror at dugnadsånden fra koronakrisen kan inspirere til felles innsats, og at valget i 2021 kan bli et klimavalg.
Til: De politiske partiene i Vestland
Fra: Besteforeldrenes klimaaksjon
STORTINGSVALGET I 2021 MÅ BLI ET KLIMAVALG
Kjære politiker!
Klimabevisste velgere har lenge etterlyst et sterkere politisk lederskap. Opphopningen av CO₂ i atmosfæren er nå ekstremt rask, og uten sidestykke i menneskets historie. Vi kan stå foran et globalt tilbakeslag for folkehelse, langt alvorligere enn det vi har opplevd det siste halvåret. Samtidig har koronakrisa vist hva vi kan få til sammen, og at mange er villig til å gi avkall på private fordeler av hensyn til fellesskapet. Nå må vi vise samme dugnadsånd i kampen for klimaet. Valget i 2021 kan og bør bli et klimavalg!
«Tenk nytt, ikke gammelt. Norges grønne gjenreisningsplan må stimulere til nye, bærekraftige forretningsmodeller og flere jobber i sirkulær økonomi.» Ivar Horneland Kristensen, adm. direktør Virke (Klassekampen 29. mai)
Norges bidrag til klimakrisa
De norske utslippene per capita er i dag blant de høyeste i Europa, nesten dobbelt så høye som Sverige. Hovedkildene er petroleumsvirksomheten og transportsektoren. Siden referanseåret 1990 har vi økt våre CO2-utslipp mer enn noen andre land i hele OECD-området. Verdens beste elbil-politikk hjelper lite når det samtidig legges til rette for fortsatt økt veitrafikk gjennom en klimapolitisk sett meningsløs storsatsing på motorveier.
Norske politikere har gjennom flere tiår og i flere omganger satt seg ambisiøse klimamål. Men som Jens Stoltenberg så treffende sier i sin selvbiografi: «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi bedratt oss selv flere ganger.»
I tillegg kommer vår store eksport av olje og gass, som bidrar til andre lands utslipp av klimagasser. Norge er verdens sjuende største eksportør av utslipp. Da har det ikke mye å si at produksjonen på sokkelen er «verdens reneste» – noe den heller ikke er.
HVA KAN GJØRES – TI FORSLAG OG UTFORDRINGER TIL PARTIENE
Regjeringen har dette året forsterket klimamålet for 2030 til minst 50 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Her er ti utfordringer fra oss i Besteforeldrenes klimaaksjon – til politikere som vil ta dette målet, og seg selv, på alvor:
For det første: 50 prosent klimakutt i 2030 betyr mer enn 5 prosent i snitt hvert år fra 2020, tilsvarende om lag samlede norske kutt over de fire siste år. Det må kuttes kraftig i alle sektorer, og vi må gjøre det selv, uten å vente på andre og uten å basere oss på å kjøpe klimakvoter fra andre land – slik Norge har hatt for vane.
For det andre: Verden har ikke bare en klimakrise, men en svært alvorlig naturkrise. Vi forbruker ressursene i naturen raskere enn de rekker å fornye seg. Naturrisikoen må vurderes nøye når vi bygger ned jord, eller fjerner livsgrunnlaget til dyr og planter. Å stoppe klimaendringene er en overordnet ambisjon, men må ikke gå på bekostning av intakte økosystemer.
For det tredje: Energisparing er viktigere enn produksjon av ny energi. All energiproduksjon er miljøskadelig. Mange former for fornybar energi er avhengig av ikke-fornybare jordmetaller, etc. Den grønneste energien er den vi ikke bruker. Norge trenger en storstilt handlingsplan for energisparing.
For det fjerde: Det er ikke el-bilene som kommer til å løse problemene. El-biler er bedre enn fossil-biler, men bruker fortsatt store mengder energi, utnytter ikke-fornybare ressurser, tar like mye plass på vegene som andre biler, og produserer like mye mikroplast. Det viktigste er å redusere all bilbruk.
For det femte: Det må satses på moderne, dobbeltsporede jernbaner til å binde sammen de ulike landsdelene og de største byene. Supplert med gode og tjenlige veger tilpasset reelle behov. Det må gå på bekostning av innenlands flyging og nye motorveier, som binder oss til et energi- og natursløsende transportmønster som hører fortida til.
For det sjette: Mange har i dag urealistiske forventninger til ny teknologi. Karbonfangst og -lagring kan være viktig for enkelte formål, men ikke oppveie for de virkelig store forbrenningsutslipp. Biodrivstoff har en plass i løsningen, men kan også kan gjøre mer skade enn gagn for klimaet. El-fly vil aldri kunne gjøre det mulig å fortsette med vårt nåværende reisemønster.
For det sjuende: Norge kan ikke lukke øynene for det faktum at kjente reserver av olje og gass er mer enn det globale klima kan tåle – hvis verden skal holde seg til målene i Paris-avtalen. Å lete etter nye olje- og gassressurser, i Barentshavet og andre steder, er å gamble på at verdenssamfunnet IKKE greier å holde målene i Paris-avtalen.
For det åttende: At olja har gitt Norge store inntekter i 50 år, er ikke noen garanti for at det vil være slik i framtida. Det er viktig å huske at Norge var et velferdssamfunn også før vi fant olje. Kjernen i velferdsstaten er at vi trygger alderdommen og deler risikoen for sykdom, uførhet og ledighet, ikke at alle skal være rike.
For det niende: Skal det bli fart i omleggingen av livsstil og forbruk, kommunikasjonsmønster og produksjonssystemer, må folk flest bli en del av løsningen. Det må lønne seg å velge klima- og miljøriktig, derfor trengs store og synlige omlegginger av skatte- og avgiftssystemet.
For det tiende: Skal folk velge miljøriktig, må de ha valgmuligheten. For å skape et stort marked for grønne løsninger, må stat og kommune gå foran. Offentlige myndigheter og institusjoner må velge kvalitet foran pris og konsekvent prioritere grønne løsninger som gir langsiktig bærekraft foran kortsiktig lønnsomhet.
Skulle vi tilføye enda et punkt, må det være et ønske om at den norske oljeformuen brukes til å fremme det gode og bærekraftige i verden, slik at våre barn og barnebarn og deres barn kan se tilbake på oss med takknemlighet – fordi vi ikke lot oss friste av lettjente penger, men valgte det langsiktige foran det kortsiktige. I 2015 vedtok Stortinget det såkalte «klimakriteriet», og Oljefondet har nylig solgt seg ut av en del større tjæresand- og kullindustrier. Det er bra, men det gjenstår mye. Fondet investerer blant annet, ifølge Regnskogsfondet, over 100 milliarder i regnskogsødeleggende bransjer.
Vi takker for at dere leste dette, og ønsker lykke til med programarbeidet fram mot valget i 2021!
Hilsen Besteforeldrenes klimaaksjon i Bergen og omegn
Janet Wiberg, leder
Jeg er så enig i kravene, men vi spiller jo monopol.
Det vil si vårt økonomiske system, kapitalismen, har kun to muligheter; vokse eller dø. Hvordan skal politikere innenfor dette systemet ta valg som ikke gir profitt og økonomisk vekst? Skal politikere ta beslutninger som vil redusere BNP? Hvor gamle blir de, mon tro?
Nei, nå som bestefar ser jeg ingen annen mulighet for å redde framtiden vår enn det som ligger i begrepet REVOLUSJON.
Det betyr å gå fra en markedsstyrt, profittrettet økonomi til en planøkonomi underlagt vitenskapelig kunnskap/innsikt og forholde seg til planetens naturlover.
Men så lenge det norske folk sover og bare trekker på skuldrene, så lenge et folk i et demokratisk land dyrker «Den hellige, alminnelige likegyldighet», har jeg ingen forhåpninger.
Veldig bra! Dette bør alle lese!
Bra mye av det som står, men også mye « god dag mann økseskaft». Ikke et ord om vindmøller. Er det fordi det e4 stor uenighet innad i organisasjonen. Det haster å gjøre noe med klimaet. Dette er verdens største problem. Jeg ønsker at mine barnebarn skal kunne leve like trygt som vi gjør idag i forhold til. Klima. Da må vi ønske enhver produksjon av energi uten fossiler velkommen. Hensyn til uberørt natur må vike til fordel for vindmøller! Huskatter dreper over en million fugl hvert år ( også vernede arter). Vindmøller dreper en brøkdel av dette. Og for de som hevde4 at vindmøller vil utradere mange insektarter: titt foran på bilen din neste gang du ha4 kjørt en tur. VI MÅ TØRRE å gå for vindmøller som 3n d3l av klimaløsningen. I dag tilsvarer Tysklands energiproduksjon ca 53 % av det landet bruker! Norge må komme etter
Og tro ikke det e4 mulig for verden å redusere energibehovet. Alt for sterke pengemakter krever mer og mer energi. En kan ønske og håpe , men det blir bare dulling med virkeligheten.
Oljeproduksjon må stoppes! Vindmølleparker må bygges. Vannkraftverk renoveres for å doble produksjonen i vannkraft. Så trenger vi selvfølgelig solenergi og mye mer. Men tørr å kj3mp for det som nytter. Det handler om liver til våre barnebarn
Dette er ti knallgode og helt nødvendige utfordringer om vi skal klare å snu utviklingen mot en mer bærekraftig framtid! Jeg kan ikke si meg mer enig!
Jeg må korrigere Morten Isaksen 15/07/2020.
Jeg kjører bil hovedsakelig på E6, i by og tettbygd strøk, sjelden på bygdeveier.
Dvs. der mobilnettene ol. sørger for god dekning med høyfrekvent elektromagnetisk stråling. Det er derfor omlag 10 år siden jeg måtte vaske frontlykter og -ruter pga. innsekter. Der jeg bor i Trondheim finnes ikke lenger mygg, og nesten ikke andre innsekter. Det er helt andre gode grunner til å unngå vindmøller. Disse blir hyppig kommunisert for tiden, og jeg skal ikke gjenta dem her. Derimot er det viktig å få fastslått hvor helsefarlig strålingen er for mennesker og alt som er biologisk følsomt. Riktige grenseverdier og utbygging med fiberkabler blir nødvendig hvis vi skal unngå et gigantisk helsebudsjett.
Veldig bra initiativ. Håper politikerne vil lytte. Vi trenger et nytt økonomisk system for å hjelpe klimaet og mangfoldet. Så lenge kortvarig profitt og vekst er det gjeldende prinsipp, da kommer vi ingen vei.Og som dere skriver: Folk flest må bli med og da trengs en omlegging slik at alle føler de har råd til å være med og tiltakene må kunne brukes både i by og på land. Dessuten kreves kompetanse og at politikerne lytter til forskning, for å tilgodese klimatiltak uten å ødelegge for naturmangfoldet krever viten og at forskernes råd blir lyttet til av politikerne.
Vegbrubildet øverst ble min fokus, her vi kjemper mot Møreaksen, Romsdalsaksen – og lenger sør Hordfast og Rogfast. Mitt siste på RB-baksida mot disse stormannsgale klimautslippa:
VEGARBEID
Fra «grasrota» er det vedlikehold, utbedring av flaskehalser, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet, rassikring, bedre kollektivtilbud og nye miljøferjer med kapasitet og bedre frekvens som er prioritet nummer en. Dette er minst like nødvendig for næringsliv og funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder i landet som de nye stamvegene, har jeg forstått fylkeskommunen.
Medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon
Jeg foreslår at det tas inn punkt 11. Som påpekt i brevet (for det andre) henger klimaproblemet sammen med ødelagt naturmangfold, men også med økende ulikhet.
Alle klimatiltak medfører som regel ulemper som slår ut i varerende grad for ulike grupper, stort sett går det hardest utover de som har minst fra før. Dette innebærer at alle klimatiltak bør vurderes mht hvordan de bidrar til økt ulikhet. Der tiltakene bidrar til økt ulikhet, bør alternative tiltak vurderes, eventuelt bør det settes inn kompenserende tiltak.
Ti veldig gode, sentrale og viktige punkter. Bør i tillegg til partiene i Vestland sendes direkte til samtlige stortingsrepresentanter, statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.