Som alle vet, kan værmeldinga ta feil både på kort og lang sikt. Hvordan er det da mulig å si noe om klimaet om 100 år? Det prøver Trude Storelvmo, professor ved Institutt for geofag, å forklare i et intervju med Titan, nyhetsavis ved UiO. Klimaforskerne bruker gjennomsnittsverdier og, tro det eller ei, – da forsvinner mye av det som gjør arbeidet så vanskelig for metereologene!
Fra artikkelen: Hvorfor er været kaotisk mens klimaet er forutsigbart?
Både vær- og klimavarsling baserer seg på mye av den samme informasjonen og bruker ganske like modeller for å beregne hva som vil skje i fremtiden. Så da burde kanskje dette kaoset blitt et enda større problem for klimaforskerne?
Men heldigvis er det også noen vesentlige forskjeller på de to fagene.
– Klima tenker man på som gjennomsnitt av været over så lang tid som 30 år. Det er en ganske annen oppgave. Når man varsler klima, vil man si noe om de generelle forholdene, for eksempel 100 år frem i tid.
– Da tar man ikke mål av seg til å melde hvor mye nedbør det vil komme i Oslo om to eller fire dager. Vi skal si noe generelt om Sør-Norge om ti år eller 100 år, sier Storelvmo.
Klimaforskerne bruker gjennomsnittsverdier og, tro det eller ei, da forsvinner mye av støyen.
– Mye av det kaoset vi må forholde oss til når vi varsler været, trenger vi ikke ta hensyn til når vi varsler klima.
– Hvis man ser på temperatursvingningene på én enkelt værstasjon, er det for eksempel veldig støyende hvis du lager en kurve som viser data hver time.
Hvis du tar snittet hver dag, eller kanskje til og med hver måned, får du en mye ryddigere kurve. Og det er disse gjennomsnittsverdiene klimaforskerne er interessert i.
– På sett og vis er det en enklere oppgave når du skal si noe om de klimatologiske forholdene for en region over en generell periode enn når du skal si noe om et eksakt tidspunkt og et bestemt sted, sier Storelvmo.
– Selv om vi har en kald vinter i Norge, kan temperaturen stige jevnt og trutt globalt. Det er ingen motsetning i det.
For å si det på en litt annen måte; på en dag i f.eks midten av juli i Norge er det ganske usikkert om det vil være varmere eller kaldere om 10 dager. Men jeg kan være ganske sikker at det vil være kaldere om 4 måneder i Norge. Hvorfor det? En forutsigbar mekanisme styrer dette; sola er mye lavere og skinner kortere enn i juli. På same måten kan vi si at mer klimagasser i atmosfæren om f.eks femti eller hundre år vil gi et varmere klima enn idag, selv om en bestemt dag eller uke godt kan være kaldere enn idag. Fysiske lover tilsier at mer klimagasser i atmosfæren betyr et varmere klima og data fra jordas historie bekrefter dette.