FNs forbud mot og trussel om bruk av atomvåpen har nå fått de nødvendige 50 ratifikasjonene og blir en del av folkeretten. Sammen med over 50 andre organisasjoner krever Besteforeldrenes klimaaksjon at Norge slutter seg til forbudet. Ved ikke å signere er Norge med på å legitimere masseødeleggelsesvåpen og skjerme atomvåpenstatene fra presset om reell og gjensidig nedrustning.
Atomvåpenforbudet etablerer en ny og strengere norm mot atomvåpen og er et uttrykk for at et flertall av verdens stater anser det som utdatert, uakseptabelt og illegitimt å true med massemord av sivile. Denne stigmatiseringen er avgjørende for å svekke makten og prestisjen som fremdeles omsvøper atomvåpen.
Forbudet gjør det også vanskeligere å utvikle nye atomvåpen. Stigmatiseringen har allerede bidratt til at finansinstitusjoner trekker investeringene ut av atomvåpenproduksjon, og det blir enda vanskeligere å stå for slike investeringer når forbudet nå blir del av folkeretten.
Stater som påberoper seg å jobbe for nedrustning må forholde seg til den nye dynamikken atomvåpenforbudet har skapt i det internasjonale nedrustningsarbeidet.
Norge boikottet forhandlingene i 2017, og har verken signert eller ratifisert atomvåpenforbudet. Dette til tross for at 78 prosent av den norske befolkning støtter forbudet (ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Norsk Folkehjelp i 2019).
Samtidig som våre folkevalgte sier de ønsker en verden fri for atomvåpen, legitimerer de atomvåpen ved å søke beskyttelse gjennom kjernefysisk avskrekking.
Dette paradoksale standpunktet er i ferd med å slå sprekker. Stadig flere innser at en forsvarspolitikk som baserer seg på kjernefysisk avskrekking ikke er forenlig med målet om en verden fri for atomvåpen.
«Ved å påberope oss beskyttelse med atomvåpen fremmer vi en farlig og feilaktig tro på at atomvåpen skaper økt sikkerhet. Istedenfor å legge til rette for at det skal kunne gjøres framskritt mot en verden fri for atomvåpen, gjør vi det vanskeligere. Vi forlenger den faren som atomvåpen utgjør fordi vi er redde for reaksjonene til allierte land som holder fast ved disse masseødeleggelsesvåpnene.»
Det skrev 56 tidligere ministere fra 22 ulike land i et åpent brev til støtte for FN-forbudet tidligere i høst. I brevet oppfordret tidligere statsledere, utenriksministre og forsvarsministre fra land som påberoper seg beskyttelse fra alliertes atomvåpen, dagens ledere til å jobbe for nedrustning før det er for seint.
Dagens ledere i Norge og i de andre statene som lar atomvåpenstatene true med bruk av atomvåpen på deres vegne, såkalte paraplystater, må forholde seg til den nye normalen i det internasjonale samfunnet. En normal der flertallet av verdens stater tar den politiske kampen mot atomvåpen, for nedrustning og avskaffelse. Disse statene har innsett at dagens situasjon er uholdbar:
Faren for atomkrig øker og vi befinner oss i et nytt atomvåpenkappløp. Statene som har vedtatt, signert og ratifisert FNs atomvåpenforbud venter ikke på at atomvåpenstatene skal ta til fornuften. De har innsett at dette ikke vil skje uten press.
Når Norge argumenterer mot at verdens verste masseødeleggelsesvåpen skal være forbudt, er vi med på å forsvare atomvåpen.
Norge har et valg. Ønsker vi å fortsette å legitimere besittelse og potensiell bruk av atomvåpen? Eller ønsker vi å delta i den globale dugnaden for å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen ved å si tydelig fra om at atomvåpen og trusler om å bruke atomvåpen, uansett hvem de kommer fra, er uakseptabelt?
Signert:
- Bernt G. Apeland, generalsekretær Norges Røde Kors
- Henriette Westhrin, generalsekretær Norsk Folkehjelp
- Dagfinn Høybråten, generalsekretær Kirkens Nødhjelp
- Jan Egeland, generalsekretær Flyktninghjelpen
- Birgitte Lange, generalsekretær Redd Barna
- Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke
- Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
- Erhard Hermansen, generalsekretær Norges Kristne Råd
- Stein Villumstad, kontakt for Religions for Peace i Norge
- Atle Sommerfeldt, Biskop i Borg
- Huynh Tan Hai, Generalvikar Oslo Katolske Bispedømme
- Hanne Hognestad, leder Kvekersamfunnet
- Øistein Sommerfeldt Lysne, leder i Humanistisk Ungdom
- Eilif Tanberg, leder Norges kristelige studentforbund
- Håvard Skjerdal, kommunikasjonsleder KFUK-KFUM Global
- Kjersti Barsok, forbundsleder Norsk Tjenestemannslag
- Christopher Beckham, forbundsleder Handel og Kontor
- Jan Olav Andersen, Forbundsleder El og IT
- Sandra Åberg Kristiansen, Ungdomsleder El og IT
- Mats Monsen, leder Fagforbundet Ung
- Tonje Tovik, generalsekretær Framfylkingen
- Solveig Schjetne Valheim, leder Naturviterne student
- Frode Pleym, leder Greenpeace Norge
- Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
- Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
- Therese Hugstmyr Woie, leder Natur og Ungdom
- Steinar Winther Christensen, leder Besteforeldrenes klimaaksjon
- Christian Eriksen, Fagsjef Bellona
- Akari Izumi Kvamme, daglig leder Nei til Atomvåpen
- Signe Flottorp, styreleder Norske leger mot atomvåpen
- Robert Flobergseter, leder Røde Kors Ungdom
- Oda Andersen Nyborg, daglig leder Norges Fredsråd
- Norunn Grande, fungerende daglig leder Nansens Fredssenter
- Elsa-Britt Enger, Bestemødre for Fred
- Irene Elise Hamborg, styreleder Norges Fredslag
- Embla Regine Mathisen, leder Changemaker
- Liss Schanke, leder Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet
- Hege Skarrud, leder Attac Norge
- Julie Rødje, leder Spire
- Arne Thodok Eriksen, styremedlem Fredsbevegelsen på Nesodden
- Lea Mariero, Leder i Press – Redd Barna Ungdom
- Lillian Hjorth, daglig leder Menneskerettighetsakademiet
- Gro Lindstad, daglig leder Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål
- Sofie Henriette Patzke, leder RE: ACT Norge
- Thea Tveter Lysvik, leder Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom
- Ørjan Leiknes Apeland, styreleder for Farmasøyter Uten Grenser
- Astrid Willa Eide Hoem, leder AUF
- Teodor Nordenstrøm Bruu, talsperson Grønn Ungdom
- Synnøve Kronen Snyen, leder Sosialistisk Ungdom
- Alberte T. Bekkhus, leder Rød Ungdom
- Edel-Marie Haukland, leder Kristelig Folkepartis Ungdom
- Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge
Den 22, januar trer FNs forbud mot atomvåpenforbud i kraft. Det er å håpe at oppmerksomheten rundt denne historiske saken bidrar til å sette vår egen regjering i det lyset den fortjener, som en bremsekloss i kampen for en tryggere verden for våre etterkommere. Vi vil få høre den samme leksa om igjen om norsk strategi som NATO-medlem og en fortsatt evne til å lukke øynene for de langsiktige truslene som masseødeleggelsesvåpnene representerer.
Presset mot våre politikere for å ta til fornuften vil øke etter hvert som flere land ratifiserer. Pr idag er det 51 land som har skjønt det.
Vidar J., BKA Grenland