Hva er viktigst for oss?

En generasjon som har hatt det så bra, men etterlater seg så store problemer, – og har valgt oss ledere som er så unnvikende, – hva sier vi til barnebarna? Og hva gjør vi i lys av forskernes advarsler? spør Eva Ormåsen i Brumunddal. Den pensjonerte læreren er med i landsstyret for BKA. – Det kan rett og slett ikke fortsette. Å innse dette, har gjort noe med meg, skriver hun i Hamar Arbeiderblad.

Jeg vokste opp i trygge forhold, uten å bli bortskjemt på noe som helst, har gjennom livet sluppet unna katastrofer av noe slag, har hatt vinden i ryggen, slik mange andre har, men enda flere ikke har!

Jeg vet! Jeg har visst lenge; dette er ikke selvsagt, og i framtida vil det være enda mye mindre selvsagt! Tvert imot! Altfor mye av det som har gjort meg rik, mett og fornøyd, har vært på bekostning av andre. Og det vil bli verre. Olja som har gjort oss søkkrike, har blitt klodens forbannelse. Det kan rett og slett ikke fortsette. Å innse dette, har gjort noe med meg.

Hva er egentlig det viktigste for oss? Er det alt det jeg kan få kjøpt for penger, eller er det selve livet? At jeg lever i stor frihet og trygghet, at jeg kan være ute i naturen, ha det passe varmt og passe kaldt, at jeg kan få mat som er sunn og god, det er det som gjør det godt å leve.

Jeg vil ikke at det skal bli 3–4 grader varmere i verden. Men det er det norsk politikk styrer mot! Politikere skryter av at våre utslipp går ned, men uten en mye større innsats går det mot katastrofe. Det er dessverre få som forstår hva dette vil bety!

Jeg vet at barnebarna mine får utfordringer vi ikke liker å tenke på. Det gjør dine også! Jeg har lest og hørt og prøvd å forstå konsekvensene av det vi har gjort og fortsatt gjør.

Jeg tenker på det hver dag. Og jeg kjenner det på kroppen.

Jeg vet også at når barnebarna mine er store nok, kommer de til å bli skuffet over oss som har bidratt til at dette skjer, og at for lite ble gjort for å redde dem fra et liv med katastrofalt store utfordringer.

Vi har en miljøparagraf i Grunnloven; § 112. Den sier bl.a.: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Det vi ser av statens politikk er dessverre noe ganske annet. Vi hører fine ord, men det gjennomføres ikke.

Verden – og Norge – har forpliktet seg til å halvere CO₂-utslippene fram til 2030. Vi har bare ni år å gjøre det på!

Derfor er jeg glad for Klimasøksmål Arktis, Norges første klimarettssak som starter i Høyesterett 4. november, og som flere miljøorganisasjoner står bak. Dette er en ekstremt viktig sak, og jeg håper dommerne, alle de 19, lar framtida vinne denne gangen. Det kan ikke fortsette som nå. For barnebarnas skyld!