Departementet har holdt tilbake informasjon som viser at en oljeåpning i Barentshavet kan medføre økonomisk tap for Norge. Det framgår av Regjeringsadvokatens prosesskrift til Høyesterett, der det uventet er lagt fram et hittil ukjent notat fra 2013. Leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen, kaller det en skandale, og sier at både folk og Storting er ført bak lyset.
Les mer om saken på nrk.no: Holdt tilbake rapport om at olje i nord kunne gi milliardtap
I notatet av 8. mars 2013, som var utarbeidet av Oljedirektoratet (OD) og bestilt av Olje- o Energidepartementet (OED), hadde statens økonomer foretatt en verdivurdering av uoppdagede petroleumsressurser i Barentshavet – som grunnlag for om dette området skulle åpnes. De konkluderte med at den såkalte nåverdien var veldig usikker, og lett kunne bli negativ.
Dersom oljeprisen synker med 30 prosent, vil Barentshavet sørøst-prosjektene mest sannsynlig gå i minus, viste vurderingen. Selv med en rekordhøy oljepris på 120 dollar fatet – tre ganger dagens pris – var det 25 prosent sjanse for at verdien ville bli negativ.
Men disse tallene, som var egnet til å så tvil om åpningen av Barentshavet sørøst, ble ikke lagt fram for Stortinget i 2013. Direktoratet fikk instruks fra departementet om at en verdivurdering «klart skal indikere at vi bør åpne». Og dersom den ikke gjør det, «så bør kostnadene (tas) ut».
– En skandale
Hemmeligholdelsen av dette notatet har uten tvil skjedd helt bevisst, sier Steinar Winther Christensen, pensjonert advokat og leder av Besteforeldrenes klimaaksjon. – Motivet kan ikke ha vært annet enn å påvirke Stortingets ønske om åpning. Dermed ble Stortinget – og det norske folk – ført bak lyset. Alle toppbyråkratene i OD og OED var involvert.
Under forhandlingene i både tingretten og lagmannsretten påpekte våre sakkyndige økonomer at diskonterte tall ikke fantes i de dokumentene som var lagt frem. Beslutningen om åpning av Barentshavet sørøst hadde derfor skjedd på feil grunnlag. Regjeringsadvokaten avviste dette og fastslo at det uansett ikke hadde betydning. Men heller ikke han visste da om det hemmelige notatet. Det gjorde derimot den høytstående embetsmann som satt i retten, – og som få dager før hadde fått oppfrisket kunnskapen om notatet i en intern videosamtale. Men han forholdt seg taus som en østers!
Det blir nå interessant å se hvilken betydning de nye opplysningene får i Høyesterett. Det vil neppe påvirke tolkingen av Grunnlovens § 112. Men jeg misunner ikke Regjeringsadvokaten som skal håndtere denne hemmeligholdelsen. Han må oppleve det som å skulle forsvare et illojalt embetsverk. Noen vil berømme ham for å ha fremlagt notatet, men egentlig hadde han ikke noe valg.
Fra Oslo tingrett 2017: Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted var heller ikke kjent med det viktige notatet om økonomien i Barentshavet sørøst. Foto: H Wiik
Helst skulle min kommentar vært;
«helt utrolig»..
Dessverre blir den;
«typisk, som forventet..»
N`Ola Dunk har mykje pæng. «Sjøl om døm sei at om vi lete etter olje på in bestemt plass, og de itte lønner sei, Så må vi da sjå om de er nå å finn,, før vi bestemm oss førr å la vær å let ! -» Nei, det er ikke grett å væra oljeminister i Norge.