Dag 5 i retten er over, og Steinar Winther Christensen forteller om en stri tørn på tilhørerplass: – «Djevelens advokat» – regjeringsadvokat Fredrik Sejersted – fortsatte sitt angrep på vår og lagmannsrettens forståelse av Grunnlovens § 112. Jeg sier djevelen fordi hans tolking oppleves som «hvordan fanden leser Bibelen». Han prosederer som et fyrverkeri, og det gjelder å svekke lovens betydning.
Regjeringsadvokaten tilbakeviste alt
Steinar W Christensen, leder BKA, pensjonert advokat
Sejersted advarte Høyesterett med at jo mindre lovforarbeider som ligger til grunn for en grunnlovsbestemmelse, jo forsiktigere må Høyesterett være, altså tolke bestemmelsen innskrenkende til ikke å inneholde en rett av det vi i jussen kaller materielt innhold som borgerne kan påberope.
At forarbeidene til § 112 er litt snaue, skyldes at Stortinget hadde det litt travelt da loven måtte vedtas et par dager før grunnlovsjubileet 17. mai 2014. Sejersted påstod at forarbeidene også var svake og uklare, men hevdet bestemt Stortinget ikke tenkte på at paragrafen skulle kunne gi borgerne en rett til å stanse deler av Norges viktigste næringsvei.
Om de hadde tenkt, så hadde de ikke åpnet for en forståelse som kunne brukes til stanse både oppdrettsnæringen, gruvedumping, vindkraft etc. Stortinget visste i det hele ikke hva de gjorde, skal vi tro Sejersted, og Høyesterett kan ikke legge til grunn en regel som bygger på en misforståelse. Han fikk mange spørsmål av dommerne.
Sejersted gikk også i rette med at lagmannsretten mener eksporterte utslipp må telle med i et klimaregnskap, fordi dette er helt i strid med folkeretten som sier at hvert land kun er ansvarlig for egne utslipp. Selv om vi har et moralsk ansvar for eksporterte utslipp, så har vi det ikke rettslig, mente han
Sejersted hevdet ellers at det var veldig vanskelig å gi klimaet et rettslig vern fordi dette var et globalt problem, verdens energibruk øker, etterspørselen etter fossil energi øker, etc.
Dersom § 112, første ledd likevel skulle inneholde en rettighet, mente han tiltaksplikten etter tredje ledd heller ikke kunne prøves av domstolene. Tiltakene bestemmes av regjering/Storting alene og er unntatt fra domstolskontroll, – i hvert fall hvilke tiltak som velges.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er ikke den som gir ved dørene. Foto: H Wiik
De dommerne som ikke har et minimum av innsikt i klimaproblematikken fra tidligere, kan lett falle for fristelsen å bli lettvektere og smårollinger som sier javel til «djevelen».
Det er her vi hadde trengt folk med innsikt, både i forarbeider til 112 og til den voldsomme trusselen klimakrisa representerer ved stadig mer forbrenning av olje og gass. Derfor gjorde Sejersted et kupp da han overtalte retten til å utestenge de to dommerne som kan dette fagfeltet best og kunne ha bragt inn kunnskap i kollegiet. Jeg er redd det kan bli svak kunnskapsutveksling dommerne mellom, og svake dommere uten kraftfulle motforestillinger til å stå opp mot denne retorikken.
Jeg er enig med dine synspunkter Bjørnar. Inhabiliteten til de to dommerne som er satt på benken må få et etterspill. Ja, hvilken kompetanse har dommerne når det gjelder natur, miljø og klima. Jeg undrer meg også på at det bare er en av de kvinnelige dommerne som har stilt spørsmål til partenes advokater. Kanskje Steinar har en «forklaring»… jeg har fulgt alle sendingene – og lurer så på hva som rører seg i dommerhodene… hva de står for…hva de tenker og mener. Hvilket verdigrunnlag de har… lar de seg påvirke av den arrogante og påståelige fremferden til Regjeringsadvokaten?. Han opererer jo som dommer med fasiten for hele søksmålet Det er jammen stor forskjell på hvordan partenes advokater fremfører sitt budskap!
JA, vi skulle virkelig hatt med de to dommerne med sin kunnskap i denne saken.