Innspurt i vervekampanjen

Jeg er dypt imponert over alle våre som har stått på og vervet i fleng, sier leder i BKA, Steinar Winther Christensen. Da «Prosjekt 5000» ble lansert virka det nesten uoppnåelig: 1300 nye medlemmer på 3 måneder. Men så har de bare strømmet til, fra bygd og by over hele landet. Fem uker før mål har vi passert 4800. – Vi er på oppløpssida, nå gjelder det bare å stå spurten inn!

Skal vokse videre
– Det som kan være farlig, er om vi senker skuldrene for mye – i den tro at de siste 200 kommer av seg selv. Jeg vil ikke minst oppfordre de som er i beit for meningsfulle julegaver, om å gi et medlemskap til venner og bekjente. Det har vi en fin ordning for, som vår dyktige organisasjonssekretær forvalter.

BKA har mange aktivister, sier Steinar Winther Christensen. – Det vi har manglet er mengden av vanlige medlemmer, som gir oss politisk tyngde fordi vi taler på vegne av mange. I en slik sammenheng er heller ikke 5000 et høyt tall, selvfølgelig. Men det er tallet vi må ha for å få den økonomiske støtte vi trenger for å bli en virkelig velfungerende organisasjon – og så kunne vokse videre!

Beundrer engasjementet
I vakre Stangvik på Nordmøre finner vi to av de mange Steinar ønsker seg mer av – ekteparet Rannveig og Torbjørn Brøske, som er blant de 90 nyinnmeldte denne uka. Pensjonister med et langt og rikt yrkesliv bak seg – hun som lærer i videregående, diakon, assistent på sjømannskirker (Stockholm, Paris, SAN Francisco, Gran Canaria, El Campanario, Torrevieja, Alanya) og husmor, han som sokneprest i 15 år og sjømannsprest i 15 år.

– Hvorfor har dere blitt med i Besteforeldrenes klimaaksjon?
– Som andre tenker, hører og leser vi om de store klimautfordringene. Vi prøver å gjøre vårt lille i hjem og i lokalmiljø, og vi beundrer dem som virkelig engasjerer seg. Besteforeldreaksjonen har vi stor sans for, vi har ivrige venner i organisasjonen, som har sørget for å få oss med. Det er vi glad for!

– Hvilket ansvar har vi som er eldre?
– Det er klart vår generasjon har et meget stort ansvar. Vi har feilet med vår levemåte, og mye er tapt i naturen allerede. Ansvaret kjennes stort overfor kommende generasjoner, og med tanke på våre barnebarn – som får en stor jobb med å rydde opp etter oss.

– Hva tenker dere om framtida?
– Problemet er at myndigheter i verden ikke gjør jobben, men rygger tilbake for upopulære tiltak. Selvfølgelig håper også vi på tekniske nyvinninger som gjør oppryddingen etter oss mulig – og enklere. Men hvis vi skal være optimistiske, er det først og fremst fordi vi tror på ungdommen og barna. De har fått klimatenkningen med seg fra barnsben av og er slik bedre rustet til å ta opp kampen!